LEDER: «Å engasjere seg i kamp
...
LEDER: «Å engasjere seg i kampen mot ­menneskehandel er en naturlig del av kampen for ­menneskeverdet», skriver Dagen på lederplass. Bildet viser nepalesiske Inu KC som ­arbeider ved Higher Ground. Foto: Tor Weibye
leder
Kampen mot slaveriet
Del
Ingen må holdes i slaveri eller trelldom, sier FNs verdenserklæring om menneskerettigheter. Til tross for at artikkel 4 i erklæringen slår fast at slaveri og slavehandel i alle former er forbudt, lever millioner av mennesker under slavelignende forhold i verden i dag.

Nepal er et av landene der menneskehandel er et omfattende problem. Tirsdag denne uken kunne Dagen fortelle om nepalesiske Inu KC som ­arbeider ved Higher Ground, et senter i Katmandu der ofre for menneskehandel får hjelp. Hun fortalte om kvinner som både er fysisk og psykisk nedkjørte når de kommer til senteret.

Mange er traumatisert etter det de har blitt utsatt for. På senteret får de medisinsk behandling og hjelp til å finne fast grunn under føttene. Det er en dråpe i havet, men for dem som kommer innom dørene er denne hjelpen ­livsviktig.

I Nepal er det fattigdommen som er døren inn til slaveriet. Bakmenn driver aktiv rekruttering av ­fattige, unge kvinner på landsbygda. Lokket av ­løfter om jobb og velstand, flytter de inn til storbyene og ender altfor ofte som bakmennenes fanger, som prostituerte på barer og massasjeinstitutter. Dette er én side av slaveriet i Nepal. Kasteløse barn som jobber som slaver i steinbrudd er en annen.

Og nettopp kvinner og barn er i flertall blant ofrene for moderne slaveri. Ifølge en fersk rapport fra Norad er over 40 millioner mennesker fanget i slaveri i verden i dag. Blant disse utgjør kvinner og jenter over 70 prosent. Hver fjerde slave er et barn. En annen svært sårbar gruppe er migranter.

I vårt europeiske nabolag, i Middelhavslandene, Tyrkia og Libanon, har tallet på mennesker som er ­fanget i slavelignende situasjoner eksplodert ­samtidig som tallet på migranter har økt. Så viser da også ­Norad-rapporten at fattigdom, konflikt, ­korrupsjon, ­klimaendringer og migrasjon bidrar til at omfanget av slaveri øker.

Rapporten beskriver moderne slaveri som en av de mest lønnsomme forbrytelsene i vår tid. ­Fortjenesten er høy. Risikoen for å bli tatt og straffet­ er liten. Kampen mot straffefriheten er ­derfor en viktig del av kampen mot slaveriet. Det er også avgjørende å ramme lønnsomheten, slik ­norske myndigheter blant annet gjør gjennom ­etiske ­retningslinjer for oljefondet. Det holder likevel ikke at oljefondet forsøker å holde sin sti ren.

Dette er en innsats som må føres på flere nivåer fra finans og næringsliv til forbrukere. Vi må kunne kreve forsikringer om at tomatene vi kjøper på nærbutikken­ ikke er plukket av slavearbeidere i Sør-Europa. ­Eller at aksjefondet vi kjøper for å trygge egne barns fremtid, ikke bygger på andre barns elendighet.

Vår egen regjering arbeider nå med å styrke innsatsen mot moderne slaveri. Dette er del av et nytt bistandsprogram som skal ferdigstilles i ­løpet av vinteren. Den nevnte Norad-rapporten er ­utarbeidet som del av dette programmet. Dette er en innsats vi ønsker velkommen.

En fellesnevner for alt slaveri er at sårbare mennesker utnyttes. Det er ondskap satt i ­system. Skruppelløse krefter skor seg på medmenneskers lidelse. Å engasjere seg i kampen mot ­menneskehandel er en naturlig del av kampen for ­menneskeverdet.

lederartikkel,nepal,fn,slaveri,inu kc,higher ground,katmandu,middelhavet,tyrkia,libanon