Illustrasjonsfoto: Heiko Junge, NTB scanpix

For å unngå mer grådighet og egoisme

Et samfunn uten en verdibasert etikk er et samfunn hvor menneskeverdet blir svekket.

Det er opplagt at helsepersonell bør besitte en etisk bevissthet som går utover den rent faglige. Enten vi har vært innlagt på sykehus eller ikke, kan vi lett forstå et ønske om å bli møtt som et menneske, ikke bare som pasient. Dermed er behovet for etisk refleksjon uomstridt.

Men behovet for etikk er ikke begrenset til helsevesenet. Cathrine Borgen understreker at de utdanningsinstitusjonene som tilbyr undervisning i økonomi her i landet, også har etikkundervisning. Men hun mener den er mangelfull.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

«Er jeg min brors vokter?» Kains retoriske spørsmål til Gud i 1. Mosebok har i tusener av år vært et brennende aktuelt etisk spørsmål. For som mennesker er vi avhengige av hverandre. Men hvilket ansvar har vi for hverandre? Hvordan bør vi forholde oss til andre mennesker?

Selv om de mest dyptgående svarene på slike spørsmål kan bli i overkant innfløkte, er dette hverdagsetikk. Det finnes ikke noe nøytralt alternativ. Det går ikke an å leve uten etikk. Spørsmålet er hvilken etikk man har.

Det finnes ikke noe verdiløst samfunn. For manges del har de grunnleggende verdiene lange historiske røtter. Men det er ikke gitt hvor nær forbindelse samfunnet har med disse røttene. Og noen ganger velger man bevisst å kutte kontakten med dem. Særlig da er det nødvendig å tenke gjennom hva man vil ha i stedet.

I Store norske leksikon kan vi lese at «Etikkens formål er å studere hvordan manbør handle». Nøkkelordet her erbør. For etikkens rammer og innhold er ikke gitt en gang for alle. Etikken er alltid i bevegelse, selv om deler av verdigrunnlaget forblir uforandret.

I vårt kunnskapssamfunn kan etikk synes som en brysom øvelse. Vi vil helst ha forskningsbasert kunnskap og forholde oss til det vi med rimelighet kan si at vi vet. Etikk er ikke noe man uten videre kan sette to streker under, siden den er en levende størrelse.

Vitenskapelig forskning kan ikke definere menneskeverdet. Forskningens begrensninger blir også aktualisert når det gjelder å beskrive det vakre og verdifulle. Vitenskapen kan levere sine bidrag, men verken den enkelte av oss eller samfunnet som helhet kan frita seg fra ansvaret for å tenke og handle etisk.

Der denne bevisstheten svekkes, blir det bedre vekstvilkår for egoisme og grådighet. Hvis vi overser det grunnleggende ansvaret vi har for hverandre, kan for eksempel økonomer lettere nøye seg med kun å tenke på hvordan de kan maksimere fortjenesten der de er. I det lange løp er det ikke sikkert at det er verken klokt eller lønnsomt.

Etikk er ofte vanskelig. Ordet «bør» kan være forbundet med så mye moralisme at vi vegrer oss for å bruke det. Men et samfunn uten en verdibasert etikk er et samfunn hvor menneskeverdet blir svekket.