Et aggressivt Iran

Det iranske regimet demonstrerer muskler. Det viser en bekymringsfull aggressivitet som ikke bare berører naboene i regionen og kan sette freden og verdensøkonomien på spill, men som også rammer deres egne borgere.

At Iran blander seg i Irak og kan skape en «sjiamuslimsk halvmåne» som strekker seg videre til Syria og Libanon, har lenge vært en bekymring i araberlandene. Dette har potensial til å endre maktbalansen i regionen.

Vi ser også hvordan Iran fortsetter å true skipstrafikken i Persiabukta. Mandag meldte iranske medier at regimet har tatt beslag i et tankskip med dieselolje. En tredjedel av verdens olje som transporteres med skip går gjennom Hormuzstredet. At Iran truer navigasjonsfriheten i dette området, kan få enorme konsekvenser for verdensøkonomien.

Og hvilken rolle spilte nå egentlig Iran i droneangrepene mot saudiarabiske oljeanlegg i helgen? Var regimet direkte involvert i dette angrepet som traff hele 19 steder samtidig, som rammet halve Saudi-Arabias oljeproduksjon og som sendte oljeprisen til værs verden over? Eller var de bare indirekte innblandet, gjennom den iranskstøttede, sjiamuslimske Houthi-militsen i Jemen, som gikk ut og tok på seg ansvaret for angrepet?

Uansett er realiteten at Iran fører en utenrikspolitikk om dagen som øker sjansen for storkrig i Midtøsten – i en tid der den krigstrette befolkningen i regionen trenger fred, ikke flere konflikter.

Mindre synlig er det at Iran også driver en krig på flere fronter mot sin egen befolkning gjennom systematiske brudd på menneskerettighetene. Ytringsfriheten innskrenkes, mindreårige dømmes til døden og kvinner blir behandlet som annenrangs borgere. Nylig satte en iransk kvinne fyr på seg selv i protest.

Hun ble dømt til seks måneder fengsel for å ha sneket seg inn på en fotballkamp i Teheran forkledd som en mann. I forrige uke døde hun av skadene. Det tragiske dødsfallet setter sinnene i kok. Når kvinner kan dømmes til fengsel bare for å se fotball sier det mye om hvor vanskelig det er å være kvinne i dette landet der lovverket systematisk begrenser kvinners liv.

Kvinner er likevel langt fra den eneste gruppen som blir undertrykt. Denne uken kunne Dagen både fortelle om eventyrlig kirkevekst i Iran, men også at regimet slår hardere ned på kirkene. «Undertrykkelsen av kristne er blitt verre i Iran de siste årene. Flere kristne blir arrestert og dommene blir strengere», sa Kiaa Aalipour, aksjonsleder i organisasjonen Article18, til Dagen.

Han tilføyde at både kirkeledere og vanlige kristne rammes. Regimets ledere opplever kirkeveksten som en trussel og diskuterer nå åpent hva som kan gjøres for å stoppe den. Dette bør få varsellampene til å lyse hos norske innvandringsmyndigheter når de vurderer å returnere iranske konvertitter som frykter forfølgelse i hjemlandet.

Utviklingen i Iran er like nedslående som den er farlig. Å manøvrere i dette farvannet blir en ytterst krevende oppgave for verdens ledende politikere. De må ta kloke valg, så regionen ikke settes i brann igjen. Og de må stille ufravikelige krav til det iranske regimet om å behandle sine borgere i tråd med de internasjonale menneskerettighetskonvensjonene som landet forpliktet seg til å følge.