VIKTIG: Mandagens kirkevalg er
...
VIKTIG: Mandagens kirkevalg er med på å bestemme retningen for landets største kristne trossamfunn med 3,7 millioner medlemmer. Foto: Gorm Kallestad, NTB scanpix
leder
Jeg velger Bønnelista
Del
Når man må velge mellom en liste der alle er liberale, en der et flertall er liberale eller en der alle står for et konservativt syn, så er det ikke så mye å tvile på for min del.

I det skolebygget der jeg gjør min borgerplikt, må man gå inn en slags sidedør for å oppdage at bygningen faktisk også rommer et valglokale nummer to.

Kirkevalgets stemmefasiliteter er på langt nær like omfattende som de som ligger lenger inn i gangen, i gymsalen, der kommune- og fylkestingsvalget avholdes. Der er det stort og luftig med gardinkledde valgbåser på rekke og rad. Sammenlignet med det lokalet er kirkevalget avspist med et kott.

Men for all del, det rommet gjør nytten sin det også, komplett med stemmerettskontroll, valglister, avlukke, urne og det hele. En slags kirkelig miniatyrutgave av det lokaldemokratiske ritualet som utspiller seg ved siden av.

De fleste som har stemt i gymsalen, også de som har kirkelig stemmerett, går imidlertid forbi denne sidedøren. Det som skjer her inne får stort sett foregå i fred for kameralinser og mikrofoner. Dette valget vekker langt fra det samme engasjementet. Og det får bare en brøkdel av oppmerksomheten.

Men også kirkevalget er et viktig valg. Det er med på å bestemme retningen for landets største kristne trossamfunn med 3,7 millioner medlemmer. Og i år er spenningsmomentene faktisk flere enn noen gang tidligere. Her er enkelte av dem: Vil Åpen folkekirke, som har sittet med makten i Den norske kirke de siste fire årene, klare å mobilisere like mye som forrige gang?

Kan det tenkes at valgdeltagelsen stuper når homosaken som vekket så stort engasjement ved siste kirkevalg, nå er avgjort. Hvordan vil det slå ut at vi for første gang har tre lister å velge mellom? Og hvor godt vil nykommeren Bønnelista gjøre det?

Akkurat dette siste er faktisk ganske omstridt. Bønnelista debuterer i år som nasjonal liste ved kirkevalget og stiller i ni av elleve bispedømmer. Konkurrentene Åpen folkekirke og Nominasjonskomiteens liste er til stede i alle.

Bønnelista har markert seg med en tydelig teologisk konservativ profil, men har likevel ikke blitt varmt omfavnet av alle konservative miljø i kirken.

For eksempel er det konservative nettverket Frimodig kirke redd for at flere lister vil føre til en ytterligere politisering av kirken. Derfor stiller de ikke en egen liste og går heller ikke ut med en klar anbefaling av Bønnelista.

Frimodig kirkes strategi ved kirkevalget er i stedet å anbefale å gi ekstra personstemmer til utvalgte konservative kandidater på Nominasjonskomiteens liste. Man kan gi maks tre slike kumuleringer.

Men også Frimodig kirke erkjenner på sine nettsider at det ikke finnes nok konservative kandidater fra Nominasjonskomiteens liste som de kan anbefale i alle bispedømmer. Og i de tilfellene går de i stedet inn for å overføre inntil tre navn fra Bønnelista over på Nominasjonskomiteens liste. Det er det mulig å gjøre innenfor gjeldende valgordning.

Det er grunn til å ha betydelig sympati med det engasjementet Frimodig kirke og andre har for å motvirke politiseringen av Den norske kirke. I bunnen ligger det dype overbevisningsgrunner om at det ikke er riktig å føre en slik kamp i en kristen kirke. De vil i stedet arbeide fra grasroten for en åndelig revitalisering av kirken. Det er en rosverdig holdning som man både bør forstå og respektere.

Men da dukker det samtidig opp et nærliggende spørsmål: Hva hadde situasjonen vært hvis man ikke hadde etablert noe annet alternativ til den hundre prosent liberale Åpen folkekirke-listen enn Nominasjonskomiteens liste, der det jo finnes noen konservative kandidater, men der de liberale likevel er i flertall?

Da ville man i praksis ha gitt opp ethvert forsøk på å endre kirken i retning tilbake mot den klassiske, kristne teologi og praksis, i hvert fall gjennom den strukturen som Den norske kirke styres etter i dag.

Dersom man først aksepterer premisset om kirkevalg, så bør den logiske slutningen være at man velger den listen som mest samsvarer med det synet man selv har. Og for meg personlig blir den avgjørelsen da faktisk ikke så komplisert.

Når man må velge mellom en liste der alle er liberale, en der et flertall er liberale eller en der alle står for et konservativt syn, så er det ikke så mye å tvile på for min del.

Når jeg går inn sidedøren til kirkevalget på mandag, så har jeg allerede bestemt meg. Det blir Bønnelista på meg i år.

vebjørn selbekk,leder,bønnelista,kirkevalg,kirkevalget,kirkevalget 2019,debatt,likekjønnet vigsel,vigsel av likekjønnede,frimodig kirke,nominasjonskomiteens liste,nominasjonskomite,den norske kirke,kirken,åpen folkekirke