LEDER: «Problemet er at de int
...
LEDER: «Problemet er at de internasjonale sanksjonene gjør det svært vanskelig å gi de hjemvendte flyktningene – og folket forøvrig, den hjelpen de trenger», skriver Dagen på lederplass. Bildet viser en mann med det syriske flagget med bildet av Assad pakket rundt seg. Foto: Matt Smith, AP Photo / NTB scanpix
leder
Virker sanksjonene mot Syria?
Del
Det internasjonale samfunnet bør evaluere om sanksjonene virker etter hensikten og vurdere om de kan lettes på enkelte områder av humanitære hensyn.

Den syriske presten og organisasjonslederen Alexi Chehdesh utfordret de internasjonale sanksjonene mot Syria da han besøkte Norge forrige uke. Han mener sanksjonene rammer skeivt. De holder fattigfolk fast i elendighet, mens de rike og mektige slipper unna. Er det på tide å tenke nytt om sanksjonene?

Når det syriske folket nå er på vei inn i sin niende krigsvinter, er det både godt og dårlig nytt å melde. Det positive er at det nå er rolig i en stor del av Syria. Ja, i hele 90 prosent av landet er det trygt for flyktninger å vende tilbake, ifølge fader Alexi, som er gresk-ortodoks prest og direktør i DERD, Syrias nest største hjelpeorganisasjon.

De dårlige nyhetene er likevel mange. I og rundt provinsen Idlib er situasjonen svært ustabil. Dette rammer også storbyen Aleppo, som stadig opplever rakettangrep fra opprørere. Selv i områder som er «rolige», føler folk seg ikke alltid trygge, og levevilkårene er generelt svært vanskelige. Det er ikke uten grunn at flere millioner syrere fremdeles lever som flyktninger i andre land.

Samtidig er situasjonen prekær for mange av flyktningene i Syrias naboland. Internasjonale hjelpeorganisasjoner har trappet ned innsatsen, og slitasjen på vertsnasjonene er stor. Det er denne slitasjen som er bakteppet når tusenvis av syriske flyktninger nå har fått ordre om å forlate Istanbul og reise tilbake til de stedene der de først ble registrert, slik NTB meldte sist uke.

Ifølge BBC har flyktninger i Tyrkia også blitt tvunget til å signere på at de reiser tilbake til Syria frivillig. Mange av dem har ikke skjønt hva de skrev under på og opplever at de i praksis blir deportert. Det hører med til historien at det er blitt stadig vanskeligere for syrere å ta seg til Europa via Hellas.

Realiteten er altså at mange syrere må reise hjem fordi de ikke har andre alternativer, men hverdagen som venter dem i hjemlandet er svært krevende. De kommer hjem til utbombede bydeler, sykehus som mangler medisiner, skoler og universiteter som har minimalt med ressurser og et svært vanskelig arbeidsmarked.

Folk trenger hjelp til å bli reintegrert etter årevis på flukt, sier fader Alexi til Dagen. Problemet er at de internasjonale sanksjonene gjør det svært vanskelig å gi de hjemvendte flyktningene – og folket forøvrig, den hjelpen de trenger. Lignende innvendinger har Dagen fått høre fra andre syrere. Vi har møtt kristenledere som har grått fordi folk dør av sykdommer som lett kunne vært kurert, hvis de hadde hatt medisiner.

Og vi har møtt foreldre som har vært frustrert over at de må sende sine barn til Russland og Iran for å studere, fordi vestlige universiteter er lukket for dem på grunn av sanksjonene.

Grunnene til å kritisere både Assad-regimet og de andre partene i konflikten er mange. Regimets samrøre med Iran, som Dagen skrev om lørdag, gir ytterligere grunn til bekymring. Det er ingen lett beslutning å lette på sanksjonene. Like fullt mener vi at utfordringen fra fader Alexi må tas alvorlig:

Det internasjonale samfunnet bør evaluere om sanksjonene virker etter hensikten og vurdere om de kan lettes på enkelte områder av humanitære hensyn.

lederartikkel,alexi chehdesh,syria,derd,idlib,aleppo,hellas,iran