«Det er oppstått en engasjert debatt i kjølvannet av biskop Atle Sommerfeldts advarsel mot å bruke tidligere Ungdom i Oppdrag-leder Alv Magnus (bildet) som gjestetaler i Borg bispedømme», skriver Dagen på lederplass.

Den sunne og sanne lære

Hva dreier teologisk debatt seg egentlig om?

Det er oppstått en engasjert debatt i kjølvannet av biskop Atle Sommerfeldts advarsel mot å bruke tidligere Ungdom i Oppdrag-leder Alv Magnus som gjestetaler i Borg bispedømme.

Selve saken har vi skrevet om på denne plass flere ganger tidligere. Men det ligger noe interessant og viktig i kjølvannet av en slik debatt.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

For mange mennesker fremstår teologisk debatt som dårlig bruk av tid og krefter. En slik opplevelse er ikke noe nytt. «Bestandig ligger folk i strid om Troens sager; Af Troen selv man dog saa meget lidt opdager», skrev den dansk-norske 1700-tallsdikteren Ludvig Holberg. Sitatet er å finne på en plate på Vågsalmenningen i Holbergs fødeby Bergen.

Men hva dreier teologisk debatt seg egentlig om? Det er ikke vanskelig å finne eksempler på teologiske debatter som ikke er fruktbare. Selvsikker påståelighet hører ikke med til Åndens frukter slik de presenteres for oss i Paulus’ brev til galaterne. Derimot nevnes «kjærlighet, glede, fred, langmodighet, mildhet, godhet, trofasthet, saktmodighet, avholdenhet».

For noen kristne kan det være nærliggende å tenke at vi bør tone ned de sterke standpunktene. Når noen mener noe annet enn vi gjør, er det beste å erkjenne at vi alle ser stykkevis og delt.

Et stykke på vei er dette både klokt og riktig. Bibelen oppfordrer oss til å ikke gjøre oss høyere tanker om oss selv og vår egen innsikt enn vi har grunnlag for. Det er viktig å erkjenne at det er mye vi ikke har forstått.

Det er sunt å ha en grunnholdning om at vi alltid har noe å lære fra andre, både av deres innsikt og deres erfaring. En fullkommen innsikt i Bibelens sannheter er det heller ingen av oss som har.

Samtidig kan en slik innstilling gli over i sløvhet og likegyldighet. Både Jesus selv og apostlene sier tydelig at det finnes lære som er sann og usann, sunn og usunn. Det helt grunnleggende spørsmålet for enhver kristen må være om det som sies om Gud, faktisk stemmer med Guds ord.

Vi kan alle la oss ransake av den danske filosofen Søren Kierkegaards ord: Jeg klager ikke over at tiden er ond. Jeg klager over at den er ussel, for den er uten lidenskap.

Det er noe som ikke stemmer hvis vi som kristne trekker på skuldrene av alle forskjellige påstander som svirrer om Gud og hans vilje. En helt grunnleggende forutsetning for klassisk kristen tro, er nemlig at Gud har åpenbart seg. Han har vist oss hvem han er og hva han vil. Det betyr ikke at vi på langt nær kan vite alt om Gud, men han har vist oss det vi trenger å vite.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Kampen for den sunne og sanne lære er dermed avgjørende. Vi skal ikke føre den på en måte som er i strid med Åndens frukter, det være seg kjærlighet, glede, fred eller andre bibelske idealer for en kristen.

Vi skal elske dem som er uenige med oss, enten de bærer kristennavnet eller tilhører helt andre trosretninger og livssyn. Men det skal ikke innebære å gå på kompromiss med hva som er sant og forpliktende for den kristne kirke.

I så måte er debatten som har oppstått, en påminnelse om at kristen teologi ikke dreier seg om å ha et sett meninger eller synspunkter basert på egne erfaringer eller følelser. Det dreier seg om å spørre hva sannheten er - og hva det skal bety for oss i dag.