KrF-leder Kjell Ingolf Ropstad
...
KrF-leder Kjell Ingolf Ropstad. Foto: Carina Johansen, NTB scanpix
leder
En KrF-leder nærmere grasrota
Del
Ropstad føles mer som en av dem, 
en som selv tilhører 
KrF-grunnfjellet.

Under Arendalsuka, som blir avsluttet i dag, har jeg med stor oppmerksomhet fulgt med på Kjell Ingolf Ropstads ulike opptredener. Dette er jo spesielt interessant fordi han nå befinner seg helt ved starten av sin første valgkamp som KrF-leder. Derfor er det spennende å se hvor han legger seg både politisk, retorisk og når det gjelder hvilke saker han vektlegger.

Den Ropstad de fleste i Norge fikk med seg, var han som deltok i mandagens TV-sendte partilederdebatt fra Arendal. Resultatet av den ferske KrF-lederens valgkampdebattdebut, ble sånn på det jevne. Han var ikke blendende, men falt heller ikke totalt igjennom. I store deler av debatten hadde han det problemet at temaene som ble diskutert ikke akkurat var kjernesaker for KrF.

For meg var det vel så interessant å se ham i to andre settinger under Arendalsuka. På Den norske kirkes båt, det såkalte Kirkeskipet, ble Ropstad intervjuet av biskop Stein Reinertsen. Det ble god og nær samtale der de fremmøtte fikk sjansen til å bli kjent med mannen bak politikerfasaden.

«Hva betyr Jesus for deg?», spurte biskopen». «Han betyr alt», svarte KrF-lederen som også fortalte at han av og til har kjempet med spørsmålet om det var riktig av å gå inn i politikken. Burde han heller ha brukt ressursene sine på evangelisering og misjon, det som virkelig er viktig?

Forgjengeren Knut Arild Hareide var også god i slike personlige samtaler. Men på en måte føltes det litt mer autentisk med Kjell Ingolf Ropstad. Det var riktignok ikke like morsomt som når humoristen Hareide slo seg løs. Samtidig unngår Ropstad faren for å skape en ironisk distanse til budskapet, som bruk av humor jo også kan medføre.

Forskjellen fra Knut Arild Hareide var også tydelig under KrF såkalte partitime på Arendalsuka, i hvert fall når det gjelder hvilke tema Ropstad frontet. Min oppfatning er at de fremmøtte fikk møte en KrF-leder som var mer offensiv på de kristne verdienes vegne, enn inntrykket har vært tidligere.

Kjell Ingolf Ropstad understreket at han var «stolt av de kristne verdiene som har vært med på å bygge landet vårt». Og fra Arendalsukas scene kritiserte han Arendalsuka for at de ikke ville ha med en gudstjeneste i festivalens offisielle program. Kritikk fikk også de rektorene som legger hindringer i veien for kristne skolelag.

Det er selvfølgelig tidlig å vurdere, men mitt klare inntrykk er at man i Kjell Ingolf Ropstad har funnet en partileder som både i form og innhold befinner seg nærmere KrF-grasrota enn flere av hans forgjengere. Og nettopp forholdet til eget grunnfjell har vært noe av hovedutfordringen for KrF de siste årene.

Det var i så måte tankevekkende å lese intervjuet med Sylvi Listhaugs kjente rådgiver Espen Teigen i fredagens Vårt Land. Teigen, som nå er journalist i Nettavisen, fortalte om den vurderingen Listhaug og han gjorde av det kristne velgersegmentet. Deres analyse var at KrF hadde forlatt store grupper av egne støttespillere, «velgergruppen som bryr seg om andre saker enn ­bistandspolitikk, støtter ­Israel, ønsker skolegudstjenester – samt de som mener at Ap har stått for avkristning i Norge».

Han mener at KrF egentlig har tatt avstand fra disse velgerne. «Selv om de har gitt en håndsrekning her og der, snakket de liksom om fæle ­mørkemenn som tror på Det gamle testamentet», fremholdt Listhaugs eks-rådgiver.

Teigen er inne på noe meget viktig. Partihovedkvarteret i Oslo har gjerne villet ha stemmene til grunnfjellet, men utover det har de egentlig ønsket så lite som mulig med dem å gjøre. Man kunne av og til få inntrykk av at de i bunn og grunn skammet seg litt over sine egne kjernevelgere.

Kanskje var vi vitne til noe den samme holdningen som tidligere Vårt Land-redaktør Helge Simonnes skriver om i sin siste bok. Han forteller at han avstod fra å lese sin egen avis på offentlige transportmidler fordi han ikke ville bli assosiert med avisens abonnenter, det utskjelte kristenfolket.

Av markedsmessige årsaker ventet Simonnes med denne avsløringen til etter at han forlot avisen. Avisens abonnementstall hadde nok ikke blitt positivt påvirket av at leserne hadde fått vite hva deres sjefredaktør egentlig mente om dem. For den som prøver å distansere seg fra sitt eget velger- eller kundegrunnlag, vil nemlig få store problemer.

Av samme grunn har kanskje tidligere tiders KrF-ledelse også holdt tett med hva de egentlig synes om kjernevelgerne. Det er i hvert fall noen av oss som sitter igjen med det inntrykket.

Men med Ropstad ser det annerledes ut. Han føles mer som en av dem, en som selv tilhører KrF-grunnfjellet. Og dessuten snakker han som dem. For eksempel helt utvunget og direkte om troen på Jesus, slik Ropstad gjorde i den nevnte samtalen med Agders biskop.

For Kjell Ingolf Ropstad var det ikke bare lokalvalgkampen som begynte for alvor i Arendal. Startskuddet har egentlig også gått for den lange valgkampen, den som har stortingsvalget 2021 som endelig mål. Og det er mye som står på spill.

Dersom partiet havner under fire prosent om to år, da står han overfor en fiasko. Ja, nærmest en partipolitisk apokalypse. Men klarer han å dra KrF over sperregrensen, har han vært en suksess.

Da er en 20 år lang nedadgående trend for partiet snudd. I så fall vil han ha maktet noe som verken Valgerd Svarstad Haugland, Dagfinn Høybråten eller Knut Arild Hareide klarte.

espen teigen,sylvi listhaug,krf,kristne,kjell ingolf ropstad,kristelig folkeparti,politikk,helge simonnes,vebjørn selbekk