Nasjonal talsperson i Miljøpar
...
Nasjonal talsperson i Miljøpartiet de Grønne (MDG) Une Bastholm under den NRK-sendte partilederdebatten under Arendalsuka mandag kveld. Foto: Håkon Mosvold Larsen, NTB scanpix
Leder
Endringer som utfordrer etablerte partier
Del
Ikke minst Frp får i disse dager smertelig erfare at velgerne kan være utålmodige. Den erfaringen kan bli flere partier til del.

Tirsdag kveld presenterte NRK og Aftenposten en meningsmåling som peker på hvilke dyptgripende endringsprosesser som finner sted i norsk politikk om dagen.

I etterkrigstiden har partisystemet her i landet holdt seg stabilt. Det har oppstått flere nye partier, men Stortinget er dominert av partier som ble stiftet før andre verdenskrig. Rundt i kommunestyrene er de lokalene innslagene flere, men også her er partimønsteret i stor grad gjenkjennelig.

Ved årets kommune- og fylkestingsvalg ser vi flere tegn på at endringer i samfunnet også vil gjenspeile seg i politisk representasjon. Det påfører flere av de etablerte partiene betydelige utfordringer.

En viktig faktor er at MDG ser ut til å etablere seg som en betydelig størrelse i norsk politikk. På den ferske målingen er de faktisk større enn Fremskrittspartiet. Det sier noe om bevegelser i velgermassen.

Mandag presenterte Johannes Bergh og Bernt Aardal fra Institutt for samfunnsforskning den store velgerundersøkelsen fra 2017-valget. Under lanseringen sa tidligere SV-statsråd Bård Vegar Solhjell at migrasjon og klima er de to store politiske utfordringene i tiden vi har foran oss.

Et viktig spørsmål i de kommende årene blir om de tradisjonelle partiene klarer å befeste eller fornye sitt sakseierskap på disse feltene, eller om det blir nye partier som tar samfunnsendringene opp i seg.

Ved årets valg er «Folkeaksjonen: Nei til mer bompenger» et tydelig eksempel på at de etablerte partiene ikke alltid klarer å fange opp hvilke holdninger som finnes i befolkningen. Samtidig gjenstår det å se hvilken tyngde denne bevegelsen får over tid. Da er det nok viktigere å se på de lengre linjene.

I norsk politikk har Arbeiderpartiet og Høyre hatt en gjensidig interesse av å se på hverandre som hovedmotstandere. De er uenige på en del viktigste saksområder, men har blant annet felles standpunkter spenningsfeltet mellom miljø- og næringshensyn.

Det er ikke minst her det trengs kløkt for å unngå at partier som MDG vokser seg stadig større, på bekostning av de eldre partiene. Ikke minst Frp får i disse dager smertelig erfare at velgerne kan være utålmodige. Den erfaringen kan bli flere partier til del.

I velgerundersøkelsen viser Bergh og Aardal at så mange som en tredjedel av velgerne skiftet parti i løpet av valgkampen. Det sier også noe om hvor fort pilene kan peke i en annen retning.

Derfor er det som skjer i de kommende ukene viktig både med tanke på sammensetningen av kommunestyrer og fylkesting rundt i landet, og med tanke på hvem som skal styre Norge etter stortingsvalget i 2021.

De tyngdepunktene som blir etablert 9. september vil fungere som en opptakt til den lange valgkampen frem mot stortingsvalget om to år, og de sier noe om hvilke saker som opptar både unge og eldre velgere i Norge i 2019.

partipolitikk,Frp,lederartikkel,meningsmåling,politikk,johannes bergh,bernt aardal,velgerundersøkelse,mdg,bompenge-lister,folkeaksjonen nei til bompenger,folkeaksjonen nei til mer bompenger