Vår kloke kronprins

I sjaman-saken opptrer ikke kronprinsen bare som Märtha Louises bror, men også som Norges neste konge.

Det norske monarkiet er spesielt. Ikke bare har vi noe så unikt som et demokratisk valgt kongehus, utpekt av et fritt folk i et fritt valg, slik vi gjorde i 1905. Like viktig har det vært at de kongelige har klart å beholde den folkelige støtten. Det har de oppnådd blant annet ved å leve nært på og lytte til det folket som har valgt dem.

Avgjørelsen om at Märtha Louise nå ikke lenger skal bruke prinsessetittelen sin i kommersielle sammenhenger, er ytterligere et eksempel på den klokskapen som våre kongelige forvalter sitt embete med. Presset mot kongehuset hadde nemlig bygd seg opp etter vårens strid rundt prinsessens turne sammen med den amerikanske sjamanen Durek Verret.

Vi, for vår del, mener å se kongen og kronprinsens forstandige hånd i denne beslutningen. Hver for seg har nemlig både Slottet og kronprins Haakon problematisert den måten Märtha Louise har brukt sin tittel for å tjene penger.

Særlig kronprinsens håndtering av saken har imponert oss. For her ser vi Haakon i en ny rolle overfor sin søster. Nå opptrer han ikke bare som prinsessens kjødelige bror, slik han tidligere har gjort når det har stormet rundt Märtha Louises åndelig-økonomiske virksomhet. Der han tidligere har tatt til orde for «fremsnakke søsteren min», som han ordla seg i 2010 etter at prinsessen sa at hun kunne kommunisere med døde personer, valgte kronprinsen nå en mer alvorlig tilnærming.

Denne gangen snakket han tydelig som vår neste konge da han uttrykte at han ønsket «dialog med søsteren min, særlig om det som går på titulering og næringsvirksomhet». Familiesolidariteten han føler til Märtha Louise er nok sikkert like sterk som før.

Men fordi han er mannen som etter hvert skal bestige Norges trone, kan han ikke kun legge vekt på søskenkjærlighet. Han må også ta hensyn til det folket han representerer. For det er på hans skuldre mye av ansvaret for det norske monarkiets fremtid og popularitet hviler. Og det er tydelig at han tar det ansvaret, nå også i en sak som man kan forestille seg har vært personlig krevende.

Vi har aldri vært tilhenger av at Märtha Louise skulle bli tvunget til å si fra seg prinsessetittelen helt, slik mange har tatt til orde for. I følge en meningsmåling gjennomført rett etter sjamanbråket i mai, mener faktisk hver tredje nordmann at tittelen bør tas fra henne.

Det tallet illustrerer hvor alvorlig denne saken faktisk er for kongehuset vårt. Vi mener altså likevel at en slik handlig ville vært altfor drastisk. Og spørsmålet er jo om det ville hatt noen som helst konkret betydning. For så lenge Norge er et monarki, vil hun være datter av Harald V, Norges konge og dermed bli oppfattet som prinsesse uansett.

Det kompromisset som nå er inngått, virker derfor som en klok avgjørelse. Men så gjenstår det likevel å se hvordan prinsessen nå følger opp disse nye begrensningene. For det er ingen grunn til å legge skjul på at Märtha Louise stadig befinner seg i et minefelt når hun som kongens datter insisterer på å fortsette å bedrive kommersielt kvakksalveri sammen med en selverklært sjaman.

Denne situasjonen krever fortsatt klokskap også av henne.