«Når mange ser ut til å tro at
...
«Når mange ser ut til å tro at vi klarer oss bedre med mindre kristen innflytelse i samfunnet, tror vi de tar skammelig feil. Se bare til India», skriver Dagen på lederplass. Illustrasjonsfoto: Adobe Stock
leder
Fordommene som forsvant
Del
Når mange ser ut til å tro at vi klarer oss bedre med mindre kristen innflytelse i samfunnet, tror vi de tar skammelig feil. Se bare til India.

«Jeg har alltid stilt meg kritisk overfor misjonsarbeid», skriver den unge danske kvinnenen Sophie Andersen Dolmer i en kronikk i Kristeligt Dagblad . En reise i fotsporene til hennes oldefars søster i India, kom til å forandre på hvordan hun tenker.

Sophie Mathews, født Dolmer, opplevde i 1913 et kall til å bli legemisjonær. For nøyaktig 100 år siden ankom hun India. I strid med det indiske samfunnets normer ble hun ikke bare lege, men overlege på et dansk misjonssykehus. Ti år senere giftet hun seg også med en inder, tross kontroverser i samtiden om «sammenblandig av raser».

I vår besøkte Sophie Andersen Dolmer og hennes mor India for å lære mer om hvordan navnesøsteren og forgjengeren hadde levd livet der. Raskt fant de ut at de som kunne ha personlige minner om legemisjonæren, ikke lever lenger.

Likevel førte historien hennes til at de kom i kontakt med mennesker som kunne fortelle historier om kristendom, kvinneliv og kultur. For Dolmer ble en av de store oppdagelsene hvor stor betydning kristendommen har for hvilket samfunn som blir skapt. Det forandret hvordan hun ser på det danske samfunnet.

«Vi glemmer at samfunnet er bygget på kristne verdier. Jeg har sett et samfunn som ikke er basert på kristne verdier, og jeg kan se at de mangler - særlig når jeg ser hva kristendom faktisk kan gjøre i et samfunn som ikke ser alle som like», skriver Dolmer.

Tanken om at alle mennesker er like mye verdt, er på ingen måte selvsagt. Tvert imot er tendensen til å favorisere sin egen etnisitet, sin egen nasjon og ellers dem man måtte identifisere seg med, høyst menneskelig.

Og den kan få de mest umenneskelige utslag. Den kristne oppvurderingen av menneskets verdi kan knapt overvurderes når vi skal analysere hvorfor de vestlige samfunnene på mange måter er blitt de beste å leve i.

Hinduismen har som en grunnleggende forutsetning at mennesker lever i den situasjonen de fortjener. Tanken om reinkarnasjon handler jo om at den som er fattig, syk eller utstøtt, har seg selv å takke for hvordan man har innrettet seg i sitt tidligere liv. Det blir annerledes når hvert enkelt menneske er skapt i Guds bilde, og undertrykkelse og utnyttelse er noe vi har ansvar for å bekjempe.

I vår del av verden er tendensen ikke bare at kristendommen blir undervurdert, men også at den får skylden for mye som er galt. I identitetspolitikkens tidsalder kan kristendommen bli et symbol man tyr til som redskap for å fremme eget overherredømme. Identitetspolitikk handler om at mennesker former eksklusive politiske allianser basert på rase, religion, etnisitet, seksualitet og andre markører.

Denne utviklingen ser ut til å bre om seg i økende grad. Den fører på den ene siden til sterkere polarisering, inkludert mer voldsom språkbruk og til dels også voldsbruk. Men på den andre siden leder den til en overømfintlighet for krenkende ytringer som utfordrer både trosfrihet og ytringsfrihet.

Det er ingen grunn til å påstå at alt var bedre før eller at det ikke er skjedd overgrep også i kristendommens navn. Historien forteller oss mer enn nok som det gir grunn til å korrigere. Men når mange ser ut til å tro at vi klarer oss bedre med mindre kristen innflytelse i samfunnet, tror vi de tar skammelig feil. Se bare til India.

leder,debatt,sophie andersen dolmer,india,misjon,lederartikkel,sophie mathews