Illustrasjonsfoto: Håkon Mosvold Larsen, NTB scanpix

Dåp til hverdag og fest

Ønsket om relevans må aldri gå på bekostning av det som er kirkens fremste egenart, nemlig formidlingen av evangeliet

I tirsdagens Dagen kunne vi lese om drop-in-dåp i Stavanger domkirke i forbindelse med Gladmatfestivalen i byen. 14 mennesker lot seg døpe. Noen i forbindelse med hovedgudstjenesten den dagen, andre i en egen dåpsseremoni med færre mennesker til stede.

Det er i seg selv utmerket at kirken er til stede på arenaer som Gladmatfestivalen i Stavanger. Kirken hører hjemme nettopp der, midt i hverdagen, midt i livet.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Kirken er i sitt vesen utadrettet. Derfor er den også oppsøkende. I noen perioder og på noen steder vil mange mennesker selv oppsøke kirken. I andre situasjoner trengs det i særlig grad at kirken selv initierer kontakt med mennesker som ikke deltar regelmessig i det kristne fellesskapet.

I de senere årene har det blitt stadig mer vanlig å snakke om at kirken må være relevant, og om at man trenger flere tilbud med lav terskel. I seg selv kan alt dette være vel og bra.

Kirken kan ikke ta sin egen stilling i samfunnet for gitt, og kirken må forholde seg til hvordan den blir oppfattet. Men ønsket om relevans må aldri gå på bekostning av det som er kirkens fremste egenart, nemlig formidlingen av evangeliet.

Det er all grunn til å ta problemstillinger knyttet til terskler på det største alvor. Særlig fra de foregående århundrene har vi hørt mange historier om dypt troende mennesker som gjennom et helt liv kunne kjenne seg uverdige til å ta imot nattverd.

I møte med slike erfaringer kan kirken med fordel tenke gjennom hvordan man kan åpne nattverdbordet mer, slik at det faktisk blir et måltid for alle troende. Tilsvarende er det positivt at kirken blant annet bidrar til å gjøre det lettere å arrangere selve dåpsfesten, ved at denne her fant sted i forbindelse med selve gudstjenesten i kirken.

Lignende problemstillinger har vi sett i forbindelse med bryllup, hvor man noen steder har lagt til rette for en feiring som senker den økonomiske terskelen for parene.

Selve begrepet drop-in-dåp høres nok fremmed ut for mange. Og det kan inspirere en form for impulsivitet som ikke tar dåpens betydning på fullt alvor. Derfor er det særlig viktig at man med slike rammer understreker hva en kristen dåp er, at vi døpes i Faderens, Sønnens og Den hellige ånds navn fordi vi og alle mennesker trenger å få syndene våre tilgitt i kraft av Jesu korsdød i vårt sted.

Slik er dåpen uløselig knyttet sammen med troen, og med livet. Dåpen har aldri vært ment å skulle fungere som en isolert enkelthendelse, men som en markering av det kristne livet og tilhørigheten til det kristne fellesskapet.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

«Drop-in» kan høres ut som noe man gjør på en innskytelse, uten videre overveielse. Men dette trenger imidlertid slett ikke å være tilfelle.

I våre dager er det ikke helt uvanlig at mennesker selv kommer til tro i mer voksen alder, men blant annet de sosiale omkostningene ved dåp i voksen alder kan oppleves ubehagelige. Da kan nettopp et slikt lavterskeltilbud bidra til at troende mennesker faktisk blir døpt.

Les også
Derfor valgte Selma og Mathea «drop-in-dåp» Den glade dåpsdag
Les også
De døper muslimer hjemme i badekaret