Ikke gjør som Bondevik sier

Eks-statsminister Kjell Magne Bondevik er tilsynelatende mer bekymret for reaksjonene fra ayatollaene i Teheran enn for sikkerheten til norske skip.

Regjeringens avgjørelse om Norge skal delta militært i sikringen av sjøfarten gjennom det viktige Hormuz-stredet, lar vente på seg. Hvis det skulle bli et ja, er det også fortsatt helt uklart hvordan og tilfelle sammen med hvem vi skal bidra.

For både USA og våre europeiske allierte har bedt om det norske Forsvarets deltagelse for å beskytte internasjonal skipsfart mot aggresjon fra ayatolla-regimet i dette viktige stredet mellom Iran og den arabiske halvøy. Amerikanerne ser for seg en USA-ledet operasjon, mens Storbritannia har stilt seg i spissen for planene om en europeisk eskortetjeneste gjennom det stadig farligere farvannet.

Britene har selv endt enda et krigsskip til området etter at den iranske marinen nylig tok en britisk oljetanker i arrest. Flere andre skip har tidligere blitt angrepet eller utsatt for sabotasje i den nye offensiven som Iran har startet i Hormuz. Vi husker fortsatt godt bildene fra juni av den brennende norskeide tankeren Front Altair.

Hele 30 prosent av verdens olje som fraktes sjøveien, kommer gjennom nettopp Hormuz-stredet. Utrygge forhold for skipsfarten her kan dermed sette energiforsyningen til hele den vestlige verden i fare. Norge er en stor og stolt sjøfartsnasjon. Det er i seg selv et sterkt argument for at vi bør bidra og ikke bare overlate til alle andre å beskytte skipstrafikken. Som maritim stormakt er denne saken av helt vital egeninteresse for oss.

Vi mener i utgangspunktet at det ville være helt naturlig å stå sammen med vår hovedallierte USA mot islamiststyret i Iran. Hovedpoenget er imidlertid ikke hvem vi gjør det sammen med, men at vi faktisk bidrar. Hvis det britiskledede, europeiske initiativet ansees som det militærfaglig beste alternativet, er det heller ikke noe stort problem dersom dette velges.

Det regjeringen derimot ikke bør gjøre, er å lytte til rådet fra Kjell Magne Bondevik. Eks-statsministeren advarer i Dagbladet regjeringen om at «en eskorte for å beskytte skipsfarten kan føre til en eskalering selv om det i utgangspunktet virker som et lite og godt bidrag».

Han mener at Vesten allerede for ofte «har ydmyket muslimske land» og at det bidrar til å «forsterke fiendebildet mellom den muslimske verden og den vestlige verden».

Gjennom sitt arbeid i Oslo-senteret har Bondevik tidvis pleid ganske nær omgang med ayatolla-regimets representanter. Den tidligere statsministerens standpunkt er derfor ikke direkte overraskende.

Men vi har altså tydeligvis en helt annen oppfatning enn Bondevik av hvor undertrykkende, menneskefiendtlig og farlig for verdensfreden de sittende makthaverne i Iran faktisk er. Dette er islamistiske fanatikere som må møtes med en resolutt opptreden fra oss i den frie verden.

Bondevik virker også å ha glemt at flertallet av muslimske land faktisk ser på Iran som sin fiende. De vurderer prestestyret i Teheran som en minst like stor trussel som det vi gjør her i Vesten.