LEDER: «Vårt anliggende i den
...
LEDER: «Vårt anliggende i den aktuelle lederen var altså at både NRK og andre medier – Dagen selvsagt inkludert – med fordel kunne vise interesse for det mangfoldet som finnes rundt i Kristen-Norge, og ikke bare la seg engasjere når det er spørsmål knyttet til samlivsetikk som kommer på dagsordenen.» Foto: KPK
leder
Baptistene og Dagen
Del
19. juli kommer Mathias H. Eidberg i Bærum baptistmenighet med en del kritiske bemerkninger til Dagens leder 11. juli. Eidbergs svar bærer preg av nokså vrangvillig lesning, og han drøfter i hovedsak noe annet enn det som var det primære anliggendet i lederen.

Dagen er naturligvis kjent med at Det Norske Baptistsamfunn opererer med en såkalt kongregasjonalistisk modell. I en slik kirkeforståelse har den enkelte lokalmenighet stor grad av selvstyre, i kontrast til mer episkopale strukturer hvor prester og biskoper står sterkere, eller en mer synodal modell, hvor et kirkemøte (synode) har en sterkere stilling.

Det Norske Baptistsamfunn er for øvrig ikke alene om å operere med en slik modell, det gjør både Pinsebevegelsen og De Frie Evangeliske Forsamlinger.

Vårt anliggende i lederen 11. juli var imidlertid ikke primært å drøfte kirkesyn. Vi har respekt for at samvittighetsfulle og bibellesende kristne tenker og tror ulikt om kirkeordning. Vårt poeng var snarere at det finnes en samlet kristen tradisjon, på tvers av kirkesamfunn og kirkeordning, og at det ikke burde være spesielt oppsiktsvekkende når kristne ­sammenhenger ønsker å opptre i tråd med denne.

Eidberg kritiserer oss også for å mangle kjennskap til baptistenes verdigrunnlag. Her er kritikken direkte søkt. Han hopper selv til punkt syv i det verdigrunnlaget som finnes på Baptistsamfunnets nettsider, hvor det helt riktig heter at «hver lokale­ menighet har frihet til og ansvar for å oppdage Kristi mening for sitt liv og sin virksomhet.»

Høyskolelektor Kenneth Fløistad Ellefsen påpekte på side tre i Dagen 15. juli at Baptistsamfunnet verken har en tydelig definisjon av hva som utgjør «baptistisk tro og ordning», og at det heller ikke er opplagt hvem som skulle ha myndighet til å definere dette. Disse indre strukturelle utfordringene kunne det i seg selv være verdt å gå nærmere inn i.

I denne omgang var altså vårt anliggende ikke å drøfte dette, men å vise til at en samlet kristen tradisjon vil kunne slutte seg til tanken om at ekteskapet mellom kvinne og mann er den gudgitte ordningen for menneskelig samliv.

Vi kunne ganske enkelt si at brudd med et tradisjonelt syn på ekteskapet er i strid med samtlige av de seks første punktene i baptistenes verdigrunnlag som Eidberg beleilig unnlater å vise til. I punkt to heter det for eksempel at «Vi understreker at det er nødvendig å ha en personlig tro på Jesus Kristus og å leve i hans etterfølgelse.»

De aller fleste kristne, i alle kirkesamfunn, til alle tider, ville entydig slutte seg til at både samboerskap og likekjønnede parforhold er i strid med et liv i etterfølgelse av Jesus.

Slik fremstår det underlig at punktene om den enkelte menighets selvstendighet skulle kunne brukes til å sette sentrale sider ved kristen teologi ut av spill. I så fall er man i virkeligheten pluralistiske mer enn man er sant kongregasjonalistiske. Dessverre ser det ut til å være et gjentakende trekk hos dem som ønsker en endring i kirkens samlivsetikk at man skyver struktur­spørsmål foran seg for å tvinge gjennom de teologiske endringene man ønsker.

Men alt dette er for så vidt kjente ståsteder. Vårt anliggende i den aktuelle lederen var altså at både NRK og andre medier – Dagen selvsagt inkludert – med fordel kunne vise interesse for det mangfoldet som finnes rundt i Kristen-Norge, og ikke bare la seg engasjere når det er spørsmål knyttet til samlivsetikk som kommer på dagsordenen.

bærum baptistmenighet,det norske baptistsamfunn,jesus,kenneth fløistad ellefsen,lederartikkel,debatt