Godt nytt for norsk skole

For andre år på rad kan norsk skole ta med seg gode nyheter inn i en lang sommerferie. I fjor tok lærere og elever fri med vissheten om innføring av en ny lærernorm for alle klasser fra 1. til 10. trinn.

I år er det kommet gode nyheter fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) som viser at stadig flere elever fullfører videregående utdanning. De siste tallene som foreligger viser at 75,3 prosent av elevene fra 2013-kullet fullførte utdanningen. For 1994-kullet var tilsvarende tall nede på 68 prosent. I 2009-kullet viste SSB-tallene at 71 prosent fullførte videregående skole.

Kunnskapsdepartementet peker nå på at tallet på de som gjennomfører utdanningsløpet har vokst med seks prosentpoeng siden innføring av kunnskapsløftet i 2006. Men selv om det stadig er flere som fullfører, er økningen fra 2012 til 2013 på fattige 0,3 prosentpoeng. Det er ikke veldig imponerende.

Da kunnskapsminister Jan Tore Sanner (H) kommenterte tallene for en drøy måned siden, sa han at gledet seg over at flere nå fullfører og består videregående opplæring. Samtidig poengterte han at regjeringen vil se på flere tiltak som kan hindre frafall. Han lovet blant annet å forsterke tidlig innsats gjennom hele utdanningsløpet og sikre en bedre overgang fra ungdomsskolen til videregående.

For det er stadig langt fram til regjeringens uttalte målsetting, som statsråden har gjentatt ved flere anledninger: Ni av ti elever som starter i videregående skole skal fullføre og bestå videregående skole.

Vekslende regjeringer og statsråder har pekt på frafallet i videregående skoler som et stort problem og en grunnleggende samfunnsutfordring. Det har vært satt inn milliardbeløp for å prøve å hjelpe flere til å gjennomføre utdannelsen, ifølge tall fra SSB.

Statsminister Erna Solberg (H) har ved mange anledninger pekt på at utdanning er nøkkelen til å minske forskjellene i det norske samfunnet. Det er dermed også den beste veien ut av fattigdom, som har vært et økende problem her i landet.

For noen år siden uttalte en forsker til Aftenposten at elever med svakt faglig grunnlag fra ungdomsskolen har langt lavere sannsynlighet for å fullføre og bestå videregående utdanning enn faglig sterkere elever. Eifred Markussen ved NIFU påpekte at den viktigste kampen for bedre gjennomføring i videregående, må føres i barnehagen, barneskolen og i ungdomsskolen.

Dersom forskeres påpekning fortsatt er en sannhet, må jo de utdanningspolitiske tiltakene regjeringen har gjort de siste årene, og som er varslet, være velegnet for å få ned frafallet.

For det er mer godt i vente for norsk skole: ­Allerede ved oppstart i august innføres steg to i ­lærernormen. Det vil sørge for at tallet på elever pr. lærer vil gå ytterligere ned.

I tillegg har kunnskapsministeren varslet at han til høsten vil legge fram en ny stortingsmelding om tidlig innsats og inkluderende fellesskap. Målet er at laget rundt elevene og lærerne skal bli sterkere.