Innsats uten sluttdato

Allerede i september 2002 la Bondevik-regjeringen fram det aller første manifestet mot mobbing i skolen. Målet var en null-visjon, og at mobbingen skulle være historie innen to år.

Det er viktig å sette seg høye mål på vegne av mennesker som ikke har det bra i vårt samfunn, men dette målet viste seg å være alt for ambisiøst.

Siden har mobbemanifestet blitt tatt fram igjen av skiftende regjeringer. Stoltenbergs mannskap la fram et manifest i 2009 basert på bredt samarbeid mellom myndighetene, skoleeierne og utdannings-organisasjonene. To år senere ble et nesten likelydende manifest lagt fram for perioden 2011 – 14. Samarbeidet var like bredt da som to år tidligere.

I 2017 fikk Solberg-regjeringen vedtatt et tillegg til utdanningsloven der det blir slått fast en nulltoleranse mot mobbing. Loven ble satt i verk for snart to år siden.

I april vedtok Stortinget regjeringens forslag til ytterligere innskjerping av lovverket. Det vil føre til at mobbere også i videregående skoler kan bli tvangsflyttet. Som et siste tiltak. Tidligere har dette bare vært gjeldende for grunnskolen. Lovutvidelsen vil ventelig gjelde fra kommende skoleår.

Denne rekken med tiltak er prisverdige for å komme et alvorlig problem til livs. Men stadig nye initiativer viser også at tidligere forslag ikke har hatt den ønskede virkning. Resultatene har i ganske stor grad uteblitt.

Tall fra den store elevundersøkelsen i 2018, som omfatter rekordmange 447.000 elever, viser for eksempel at 6,1 prosent av respondentene svarer at de blir mobbet to til tre ganger i måneden eller oftere.

Selv om det representerer en nedgang på 0,5 prosentpoeng i forhold til året før, betyr det likevel at rundt regnet 27.000 elever er utsatt for mobbing, enten av medelever, av voksne på skolen eller av medelever på digitale medier. Det er selvsagt et alt for høyt tall, snart 17 år etter framleggelsen av det første mobbemanifestet.

Direktør i Utdanningsdirektoratet, Hege Nilssen, kommenterte tallene med å slå fast at det fremdeles er for mange elever som blir mobbet. Hun slo fast at mange skoler jobber godt for å gi elevene en trygg og god skolehverdag, men at arbeidet mot mobbing må skje hver eneste dag og har ingen sluttdato.

Påpekningene er selvsagt helt korrekte. Og viktige. For det er ingen tvil om at et godt skole- og læringsmiljø fører til at elevene presterer godt. Prestasjoner er langt fra bare avhengig av lærertetthet, gode fagplaner og kunnskapsrike pedagoger. Og gode skoleprestasjoner gir et best mulig grunnlag for et godt voksenliv.

Til høsten kommer kunnskapsminister Jan Tore Sanner (H) med en ny stortingsmelding om tidlig innsats og inkluderende fellesskap. Der er det naturlig å belyse nettopp sammenhengen mellom fravær av mobbing, et godt læringsmiljø og muligheten for gode prestasjoner.