Erna Solberg og Siv Jensen fig
...
Erna Solberg og Siv Jensen figurerte i en «alkoholreklame» i Uganda som del av en kampanje tidligere i vår. Foto: FORUT
Leder
Etikk er god butikk
Del
Det virker som en høyere etisk bevissthet i næringslivet har kommet gradvis.

I slutten av mai kom vi over et nyhetsoppslag med veldig positivt innhold. Men som ofte er med slike saker: De får ikke veldig mye oppmerksomhet.

Men det er ingen grunn til å overse denne saken: Forsikringskjempen og finansselskapet KLP (Kommunal Landspensjonskasse) trekker ut alle investeringer i selskaper knyttet til spill og alkohol.

Ifølge NRK.no innebærer det at selskapet trekker ut tre milliarder kroner, eller tre tusen millioner kroner, fra omlag 90 ulike selskaper.

Begrunnelsen er minst like bra som selve handlingen: Direktør Sverre Thornes påpeker at selskapet ikke ønsker å investere penger i selskaper som skaper avhengighet blant folk og som bidrar til at familier blir rammet og at barn lider.

Han legger til at de i stedet vil investere i selskaper som bidrar til et bærekraftig samfunn. I 20 år har KLP heller ikke investert i tobakkselskaper.

En investeringsaktør med mye mere penger å forvalte er det norske oljefondet. Det har med vekslende mellomrom kommet kritikk mot investeringer fondet har gjort, spesielt i forhold til miljøaspekter og menneskerettshensyn. Siste sak i rekken var at Dagens Næringsliv i mars avslørte at Oljefondet har investert 1,4 milliarder kroner i fem selskaper med betydelig virksomhet knyttet til marihuanaproduksjon.

Men fondet har kommet lenger enn de fleste i og med at Finansdepartementet har etablert et eget etikkråd sammensatt av fem medlemmer. De skal gi råd til fondet om hvilke selskaper som de må holde et ekstra godt øye med i forhold til etiske spørsmål og hvilke selskaper fondet bør trekke seg ut av på varig basis.

Det virker som en høyere etisk bevissthet i næringslivet har kommet gradvis som en følge av flere incentiver. For det første nøler ikke opinionen med å påpeke uetiske investeringer eller aktiviteter når de blir kjent med dem. For det andre har norsk næringsliv på bred basis hatt fokus på etikk i sine virksomheter gjennom flere tiår.

Vi utelukker heller ikke at økt bevisstgjøring og fokus på de etiske sidene innen forskning også kan ha hatt sitt å si i denne prosessen.

Tidligere i år ble det for eksempel kjent at Forskningsrådet skjerper kravene til at etiske vurderinger inngår som en vesentlig og integrert del av søknaden når forskerne skriver sine pengesøknader. I EU har etikken hatt høy prioritet ved vurdering av forskningsprosjekter i lang tid. Der har de egne etikkpaneler som vurderer forskernes gjennomgang av de etiske problemstillingene.

Tidlig i juli ble det kjent at KrF vil ta med seg tankene fra Hans Nielsen Hauge inn i sitt politiske prosjekt. Partileder Kjell Ingolf Ropstad sa at han har et ønske om å være med og løfte det etiske samfunnsengasjementet og skape flere arbeidsplasser.

Etisk bevisstgjøring og en grunnleggende etisk tankegang i økonomiske anliggender, i både offentlige og private virksomheter, skaper bærekraft og er dermed også lønnsomt for hele samfunnet i det lange løp.

leder,lederartikler,lederartikkel,alkoholindustri,investeringer,etikk