Illustrasjonsfoto: Adobe Stock

Kristen veiledning om kropp

I en tid med kroppspress og utbredt seksualisering kan kirken derfor frimodig fremholde et positivt syn på både kropp og seksualitet.

På denne tiden av året blir mange av oss mer oppmerksomme på kroppen enn ellers. Det kan være positivt på den måten at vi slapper av og bader eller soler oss. Men det kan også gi seg negative utslag som at skambelagte følelser knyttet til egen kropp blir ekstra sterke.

Seksualiteten er nært forbundet med det kroppslige. ­Kirken blir rett som det er kritisert for å være for sexfiksert. Og kanskje er denne kritikken til tider berettiget.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Men på den annen side blir vi, ikke minst i vår angivelig tolerante kultur, rett som det er minnet om hvor høy status seksualiteten har som definerende for et menneskes selvforståelse.

Derfor er det all grunn til å snakke om både kropp og seksualitet. Og i en omskiftelig tid er det ekstra gode grunner til å føre disse samtalene på en nøktern og forankret måte.

I dagens avis snakker pastor Erik Andreassen i Oslo misjonskirke Betlehem om sin oppgitthet knyttet til det han mener er et negativt syn på seksualitet fra kristne miljø. Det er ikke vanskelig å gi ham rett i at en del kristne, i et oppriktig og dyptfølt ønske om å gi kristen veiledning, trolig har gitt unge mennesker et negativt syn på seksualiteten som de har tatt med seg også inn i ekteskapet.

Det er en pedagogisk utfordring å formidle et bibelsk syn på seksualitetens muligheter og rammer på en positiv måte. Ikke desto mindre er det denne utfordringen både ungdomsledere og andre kristne ledere står overfor. Og det er viktig at man tar denne utfordringen på alvor. Ikke minst i en tid hvor vi ikke kan ta det for gitt at kristen veiledning når like langt som før.

Da er det særlig viktig å presentere begrunnelser for at ­kirken fastholder ekteskapet som den gudgitte rammen for seksuell utfoldelse. Da er det nødvendig å snakke om trofasthet, om forpliktelse, om overgivelse og om sann kjærlighet. Det er fordi kirken har et dypt positivt og samtidig dypt realistisk syn på seksualiteten at den vil fastholde behovet for rammer.

Inkarnasjonen er et av de viktigste kjennetegnene ved ­kristen tro. Det at Gud ble menneske i Jesus Kristus ­karakteriserer Bibelens Gud på en grunnleggende måte. ­Motivet er uutgrunnelig vakkert. Her står vi overfor Gud, som identifiserer seg så sterkt med menneskene at han selv blir menneske for å åpne veien til det evige liv. Det er ikke en Gud som betrakter menneskene på avstand, som en ubevegelig beveger. Samtidig bidrar også inkarnasjonen til å løfte opp synet på kroppen.

Både i gammel gresk filosofi, i kristne miljø og i vår ­moderne kultur kunne og kan det utvikle seg et negativt syn på det kroppslige. Det er viktig at den kristne kirke ikke bidrar til dette.

Kirken må formidle at seksualiteten trenger grenser, men hovedbudskapet er ikke desto mindre at både kroppen og seksualiteten er gudgitte gaver, gaver som vi er satt til å glede oss over og forvalte i ærefrykt for Skaperen.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

I gårsdagens avis skrev filosof Nina Karin Monsen om hvordan moderne mennesker «tror at de har en kropp. De vet ikke at de er en kropp, enten mann eller kvinne».

Monsen fortsatte resonnementet med å si at «De er også sjel og ånd, personer med en særegen og begrenset erfaring og bevissthet, skapt av Gud. De er ikke sterke, allmektige viljer som kan vinne over natur og virkelighet.»

I denne tenkningen ligger det både et positivt kroppssyn­ og samtidig en ydmykhet overfor Skaperen. Kroppene våre er ikke gitt oss til hemningsløs utfoldelse uten tanke på konsekvenser. Samtidig er ikke kroppene våre noe vi skal skamme oss over.

Vårherre leverte den ultimate oppreisning i møte med et negativt kroppssyn da han selv tok bolig i en ­menneskekropp. Den som, bevisst eller ubevisst, formidler et negativt syn på kroppen, formidler dermed også et negativt syn på Jesu kropp.

Normer endrer seg. Kulturer også. Det er ikke noe som har oppstått de siste tiårene. I slike endringsprosesser er det kirkens kall å fastholde bibelske idealer, også når disse er ­upopulære. Så er det en utfordring å ikke bare formidle hva man er imot, men vel så mye å formidle hva man er for.

For seksualiteten er ment å stå i livets tjeneste. Seksualiteten er en nødvendig forutsetning for selve livet, og samtidig et tegn på den foreningen som dypest sett har sitt utspring i Gud og det at han gir seg selv til oss.

I en tid med kroppspress og utbredt seksualisering kan ­kirken derfor frimodig fremholde et positivt syn på både kropp og seksualitet. Slik kan kristen seksualveiledning løfte unge menneskers selvbilde og hjelpe dem til å se på kroppen sin som skapt av Gud.

Et positivt kroppssyn er en integrert del av et kristent menneskesyn. Det at Gud ble menneske, skulle alltid minne oss om hvilken aktelse Han gir kroppen.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Les også
Å være liberal betyr nå å ville avskaffe det kristne synet på seksualiteten
Les også
Oppgitt over kristne sex-råd