EGOISME: Når vi unner oss sjølv det som er godt, skal vi få takke Gud for gåvene han gir oss. Men det gir oss ikkje rett til å leve eit egoistisk liv, skriv Dagen på leiarplass.

Vi har ikkje rett til å leve egoistisk

Det er eit bibelsk prinsipp at den som er tiltrudd mykje, også har fått eit stort ansvar.

Med feriepengane på konto har dei fleste av oss betre råd om sommaren enn elles i året. Når vi får meir tid og pengar til disposisjon, er det lettare å unne seg det ein har lyst på.

Det kan dreie seg om feriereiser eller gjenstandar som vi tidlegare ikkje har sett høve til å skaffe oss. Den som er i ein slik situasjon, har stor grunn til å vere takksam overfor både Gud og menneske.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Ingen av oss kan bli rike heilt på eiga hand. Vi er heilt avhengige av hjelp frå og samarbeid med andre for å kome oss opp og fram i livet. Og ingen styrer når, kvar eller av kven vi vart fødde.

Hadde vilkåra vore annleis, kunne situasjonen vår vore heilt annleis. Sjølv om vi kan ta forholdsreglar ved å leve sunt og elles gjere fornuftige val, er det heller ingen av oss som kan kontrollere kva helsetilstand vi har og kva sosiale tilhøve vi lever under.

Det er med andre ord ikkje mest grunn til å vere stolt over at ein har det ein treng og meir til. Først og fremst bør vi vere takksame for at vi slepp å lide naud, men tvert om kan gle oss over gode gåver. Det er fint å kunne nyte livet og gjere det godt for familien vår og andre vi er glade i. Den som har sjansen til dette, kan hente krefter og få overskot gjennom ferien.

Samstundes er det viktig å vere klar over alvoret som er knytt til å forvalte store ressursar. Det er eit bibelsk prinsipp at den som er tiltrudd mykje, også har fått eit stort ansvar. «Av forvaltarar krevst det at dei viser truskap», påpeikar apostelen Paulus i 1. Korintarbrev.

Djupast sett er det ikkje våre ­midlar. «Kva har du som du ikkje har fått», spør Paulus i det same brevet. Eigedomsretten har bibelsk forankring, men djupast sett kan ingen av oss i kristen forstand rose oss over å eige noko. «Jorda høyrer Herren til, verda og dei som bur der», heiter det i Salmane i Det gamle testamentet.

Når vi unner oss sjølv det som er godt, skal vi få takke Gud for gåvene han gir oss. Men det gir oss ikkje rett til å leve eit egoistisk liv. Tvert om er det viktig å minne seg om at vi har alt til låns. «Av ditt eige gir vi deg tilbake», heiter det i kollektbøna i Den norske kyrkja.

I siste instans tilhøyrer alt Gud. «Det finst ikkje ein kvadrattomme av alt i vår menneskelege eksistens som Kristus, som er suveren over alt, ikkje ropar følgjande om: Mitt!», understreka den nederlandske teologen, journalisten og statsmannen Abraham Kujper (1837–1920).

Som kristne skuldar vi å tenkje over korleis det vi har fått til disposisjon, kan vere til glede og velsigning for andre menneske som Gud elskar like høgt som oss.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Det blir fortalt frå eit afrikansk land at det ein gong vart spurt om kjøt frå eit slakt skulle delast på menneskeleg vis eller på Guds vis. Dei som skulle ta imot, var samde om at dei ville ha det på Guds vis. Då nokre vart misnøgde med at dei sat igjen med slintrar og sener, fekk dei grunngivinga: «Gud deler ut slik at vi må dele med kvarandre».

Fordelinga i verda er ikkje rettferdig. Medan dei fleste av oss kan sjå fram til ein sommar der vi har grunn til å vente at vi får dekt langt meir enn dei eigentlege behova vi har, er situasjonen heilt annleis for andre – både i vårt land, og endå meir i andre land.

Det er medmenneske som lever i dramatisk og desperat naud, som verken veit korleis dei skal kle seg, kva dei skal ete eller kvar dei skal sove neste natt. Desse bør vi også tenkje på når vi tek på oss spanderbuksene. Når vi har fått mykje, har vi også fått eit stort ansvar.