Amal al-Zein er kvinnelig aktivist som ble fengslet under den forrige sudanske presidenten Omar al-Bashir. Foto: AP photo

Den sudanske «våren»

Vi har sett et glimt av håp i Sudan denne våren. Nå kan gjenlevningene fra diktator Omar al-Bashirs regime slukke håpet.

Sudan har vært et brutalt, autoritært regime siden al-Bashir kom til makten ved et kupp i 1989. Ifølge Amnesty International har regimet hyppig angrepet opposisjonspolitikere og menneskerettsforkjempere. Ytrings-, forsamlings- og religionsfriheten har vært sterkt begrenset.

Dette har ikke minst gått ut over landets lille, kristne minoritet. Landet er rangert blant verdens ti verste på Åpne Dørers årlige liste over kristenforfølgere. Samtidig gjorde al-Bashirs vanstyre at millioner av mennesker over hele landet sank ned i fattigdom. Mest prekær har den humanitære situasjonen vært i regionene Darfur og Sør-Kordofan.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Etter 30 år med undertrykkelse hadde folket fått nok. Siden 19. desember i fjor har demonstranter fylt gatene i Khartoum og andre byer. Demonstrasjonene begynte som en protest mot økte brødpriser, men ble snart et krav om at presidenten måtte gå av. Selv om demonstrasjonene hele tiden var fredelige, svarte al-Bashirs regime med tåregass og skarpe skudd.

11. april i år ble president Omar al-Bashir avsatt i et militærkupp. Endelig så folket lys i tunnelen. Dagen etter kuppet sto kristne arm i arm for å beskytte muslimer under fredagsbønnen. Muslimene, på sin side, deltok i sangene og bønnene til de kristne. 23. april ble kirkelederne invitert til å møte representanter fra den styrende militærjuntaen.

Samtidig var det klart at maktkampen langt fra var over. Militærjuntaen som nå hadde makten hadde vært del av den avsatte presidentens regime. De hadde blod på hendene. Derfor fortsatte demonstrasjonene, samtidig som opposisjonen forhandlet med de militære om et overgangsstyre. 15. mai ble de enige om en tre år lang overgangsperiode til man kan innføre et sivilt styre.

For opposisjonen var det viktig å bruke så lang tid, for å rydde opp etter det tidligere vanstyret og forberede et fritt, demokratisk valg. De to partene var også tilsynelatende enige om hvordan et fremtidig demokratisk Sudan skulle styres gjennom prinsippet om maktfordeling.

Fortvilelsen var stor da militærjuntaen 3. juni skrotet hele avtalen. De gikk løs på demonstrantene utenfor forsvarsdepartementet i Khartoum og drepte over hundre mennesker. I går ble det også kjent at sudanske paramilitære styrker skal ha voldtatt over 70 demonstranter. Opposisjonen i Sudan har imponert en hel verden med sin disiplin og fredelige linje.

Desto mer nedslående er det at juntaen svarer med ekstrem vold mot sitt eget folk. Slik er de i ferd med å miste siste rest av legitimitet. Og slik setter de definitivt overgangen til sivilt styre i fare, slik utenriksminister Ine Eriksen Søreide påpekte forrige uke.

Håpet er at opposisjonen fremdeles klarer å holde fast på ikkevoldslinjen. Folkets svar på juntaens løftebrudd og brutalitet var å innføre generalstreik i helgen. Det står respekt av Den afrikanske union som har gått til det drastiske skritt å suspendere Sudan etter at de åpnet ild mot fredelige demonstranter.

I tillegg til det øvrige internasjonale trykket, legger dette et massivt press på juntaen om å komme seg tilbake på et konstruktivt spor. Vi ber om og håper på at dette presset leder til et godt resultat.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Les også
Demonstranter i Sudan skal ha blitt voldtatt
Les også
Stadig færre drepes i krig og konflikter
Les også
Mukwege: – Det er verdens moralske ansvar å bekjempe voldtekt som våpen