«Vi glemmer ikke det som skjedde på Den himmelske freds plass i Beijing på denne dagen for nøyaktig 30 år siden», skriver Vebjørn Selbekk. Bildet viser et portrett av Mao Zedong ved inngangen til Den himmelske freds plass, hvor kinesiske myndigheter har trappet opp sikkerheten for å unngå markeringer i forbindelse med hendelsene 4. juni 1989. Foto: Mark Schiefelbein, AP/NTB scanpix

Kina seiler med lik i lasten

Kinesiske kommunister er ikke som andre kommunister. De var villige til å massakrere sin egen befolkning for å klamre seg til makten.

De siste tiårene har verden blitt vant til å se et Kina som fremstår som noe i nærheten av et økonomisk mirakel. Vi, for vår del, har imidlertid aldri vært spesielt imponert. For vi glemmer ikke det som skjedde på Den himmelske freds plass i Beijing på denne dagen for nøyaktig 30 år siden.

På forsommeren i 1989 knaket begge verdens kommunistimperier i sammenføyningene, både det sovjetiske og det kinesiske. Resultatene av demonstrasjonene for demokrati og frihet skulle imidlertid vise seg å få dramatisk forskjellige resultater.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Da det verdenshistoriske skjebneåret var over, var Berlin-muren borte og alle kommunistregimene i Øst-Europa hadde falt som korthus. Snart ble kommunistflagget også firt på Den røde plass i Moskva. Sovjet-kommunismen hadde havnet på historiens skraphaug, akkurat som USAs president Ronald Reagan hadde forutsagt.

I Beijing er det tre tiår senere fortsatt det røde flagget som vaier i vinden og kommunistpartiet som sitter med eneveldig makt. For der makthaverne i Moskva i 1989 i det lengste nølte med å åpne ild mot sine egne innbyggere, hadde de kinesiske kommunistene ingen som helst respekt for menneskeliv. De fant ut at den mest effektive måten å håndtere demokratibevegelsen på, var å drukne den i blod.

I ukesvis hadde flere tusen studenter samlet seg på Den himmelske freds plass i sentrum av Beijing med krav om ytringsfrihet og frie valg. Det nådeløse svaret fra kommunistpartiet kom i de tidlige morgentimene den 4. juni 1989. I ly av nattemørket hadde store styrker fra den såkalte Folkets Frigjøringshær tatt seg inn i byen.

Og nå forvandlet soldatene Den himmelske freds plass til en blodig slagmark. Hundrevis, kanskje over tusen ubevæpnede demonstranter ble drept av det krigsuhyret som rullet inn på mekaniserte larveføtter.

De helt nøyaktige dødstallene etter massakren på Den himmelske freds plass i dag for 30 år siden har aldri blitt nøyaktig fastslått. For myndighetene i Beijing har i alle år prøvd å skjule myrderiene mot egen befolkning så godt det lar seg gjøre.

Men i takt med Kinas stadig økende globale innflytelse, kan det se ut som kommunistpartiets selvsikkerhet nå også har nådd dette området. Forut for 30-årsdatoen for massakren har faktisk Kinas forsvarsminister Wei Fenghe uttalt seg om det som skjedde.

Under en sikkerhetskonferanse i Singapore på søndag slo ministeren fast at «den militære maktbruken mot demonstranter på Den himmelske freds plass for 30 år siden, var riktig». Og Wei Fenghe kobler massakren direkte til den økonomiske fremgangen Kina har opplevd. «Takket være regjeringens besluttsomhet den gang, har Kina hatt stabilitet og utvikling», sier han.

Og dermed er vi tilbake ved vårt utgangspunkt. Når Kina nå fosser frem, er det et regime som seiler med lik i lasten. De døde kroppene til flere hundre fredelige demonstranter som ble meid ned på Den himmelske freds plass.