Fra en protest i Oslo hvor run
...
Fra en protest i Oslo hvor rundt 4000 mennesker møtte fram for å markere sin misnøye med bomring og økning av avgifter. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix
Leder
Bompenge-opprøret er en stor utfordring for etablerte partier
Del
Problemet med ensaks-partier er at de både står i fare for ikke å få gjennomslag i den ene saken de kjemper for, og at de mangler gjennomarbeidet politikk på andre områder.

Vårens bompengeopprør har fått en styrke som de færreste hadde forutsett. I Bergen har for tiden Folkeaksjonen nei til mer bompenger (FNB) større oppslutning på meningsmålingene enn de tre sittende byrådspartiene Ap, V og KrF til sammen.

Denne uken har mange blitt rystet over å høre Klepp-ordfører Anne Mari Braut Nese (H) som fortalte om både hærværk på huset hennes og vold mot barna hennes som følge av at hun går inn for bompenger.

«Det er et bompengeopprør over hele landet», sa Frp-nestleder Sylvi Listhaug 1. mai. Selv om engasjementet nok har ulik styrke i ulike landsdeler, er det riktig at misnøyen med bompenger mange steder nå har nådd et så høyt nivå at den utgjør en stor utfordring for politikere i etablerte partier frem mot lokalvalget i september.

Det er en helt ærlig sak å være motstander av bompenger. Den naturlige konsekvensen vil da være enten å nedjustere ambisjonene for hvor mange og hvilke samferdselsprosjekter man ønsker å gjennomføre, eller å vurdere andre finansieringsformer.

Flere har pekt på at man kan flytte kostnadene over på skatteseddelen. I så fall blir også de samferdselskostnadene som i dag blir dekket inn av bompenger, finansiert med den samme fordelingen mellom rik og fattig som allerede ligger inne i den skattemodellen vi har.

Men det er som kjent ikke utpreget populært blant politikere å gå til valg på løfter om skatteøkning. Et annet scenario har derfor vært å innføre såkalt veiprising. Dermed beholder man tanken om at de som bruker veiene mest må betale mest. Men man ordner betalingen på en annen møte enn med de omstridte bomringene.

Man kan gjøre seg sine tanker om hvorfor akkurat bompenger har blitt en så het politisk potet. Det er lett å peke på andre samfunnsområder der behovet for gode politiske løsninger er vel så stort. Men noe av politikkens vesen er at den også må forholde seg til folkelige strømninger. Og de aller færreste av oss agerer utelukkende ut fra logiske analyser og sammenhengende resonnementer.

Derfor blir det spennende å se fem mot valget hvilke politikere som klarer å ta misnøyen på alvor, samtidig som de også makter å både utvikle og presentere en helhetlig politikk. For noe av risikoen ved ensaks-partier er at de på den ene siden står i fare for ikke å få gjennomslag i den ene saken de kjemper for, og at de mangler gjennomarbeidet politikk på andre områder.

Derfor må nok FNBs representanter regne med flere og mer nærgående spørsmål om hva de faktisk vil gjøre dersom de blir valgt inn i kommune- og bystyrer rundt i landet. Men for politikere i etablerte partier er utfordringen en annen.

Det vil være hasardiøst å legge til grunn at misnøyen går over av seg selv, eller å snakke nedsettende om ensaks-engasjementet. Etter at Donald Trump vant valget i USA, har nok mange politikere innsett at de i større grad enn før må forholde seg til politiske premisser som de ikke har definert selv.

Det er langt viktigere å diskutere skolepolitikk, helsepolitikk og sosialpolitikk på bred front, enn å vurdere ulike finansieringsmodeller for samferdselsprosjekter.

Men i politikken kan man ikke bare velge enkeltsaker. Man må både forstå, og klare å vise, at samfunnsfellesskapet er en sammensatt enhet, hvor ingen har rett til å heve seg over andre.

paywall
paywall
leder,lederartikkel,bompenger,anne mari braut nese,Frp,valg,kommunevalg,ensaksparti