Angivelig var minkfarmen full
...
Angivelig var minkfarmen full av utsultede og dehydrerte dyr, og sår og sykdommer florerte. Men dette var ikke sant. Illustrasjonsfoto: Foto: Alf Ove Hansen / Scanpix
LEDER
Tillit i en tynn tråd
Del
Feilrapporteringen fra en minkfarm illustrerer hvor skjør tilliten til offentlige systemer kan være.

Avsløringene av Mattilsynets feilaktige rapportering fra en pelsfarm i Sandnes får konsekvenser. Direktør Harald Gjein har fratrådt sin stilling etter skandalen som rammet en ansvarlig bonde på en brutal måte.

«Situasjonen i dyreholdet vurderes som en dyretragedie som omfatter et stort antall dyr», konkluderte Mattilsynets saksbehandler etter et besøk hos Per Olaf Lauvås i fjor sommer. Tilsynet anbefalte at farmen ble avviklet. Angivelig var minkfarmen full av utsultede og dehydrerte dyr, og sår og sykdommer florerte. Men dette var ikke sant. Feilene i Mattilsynets rapport ble avslørt med bondens egne skjulte opptak.

Den avgåtte direktør Gjein påpeker at Mattilsynets troverdighet «står og faller på at samfunnet har tillit til at tilsyn, veiledning og saksbehandling utføres på en korrekt måte».

Bonden Lauvås forteller til Dagbladet at det koker på telefonen. Flere bønder opplever seg dårlig behandlet av Mattilsynet. Lauvås understreker at det jobber «mange hyggelige folk i Mattilsynet også, men nå vet man i alle fall hvordan noen har holdt på».

Stilt overfor slike saker er det lett å bli både oppgitt og opprørt over hvordan offentlige systemer kan fungere. Når hensikten er å gi trygghet, er det desto mer nedslående hvis en offentlig instans oppleves som en trussel mot lovlydige borgere. I Norge er samfunnsmodellen slik innrettet at myndighetene har et mer omfattende mandat enn i mange andre demokratiske land.

Tilliten til at offentlige instanser faktisk ivaretar borgernes interesser, er desto viktigere. Landbruks- og matminister Olaug Bollestad (KrF) understreker overfor Dagbladet at ikke alt er ordnet ved at en person slutter. «Dette er starten på et systematisk arbeid for å bygge opp tillit og omdømme igjen», sier hun.

En av de største kvalitetene ved det norske samfunnet er nettopp den høye graden av tillit til hverandre og til myndighetene. Det er noe vi igjen er blitt minnet om gjennom feiringen av 17. mai. Med grunnlovsdagens betoning av fred, frihet og fellesskap løfter vi opp det beste med Norge. Alt fellesskap baserer seg på tillit.

Uten tillit blir jo fellesskap umulig. Da kan vi ikke ha noe sammen. Mistillit tærer som syre på relasjoner og samfunn. Når vi kan stole på hverandre, er mulighetene store for å ta vare på hverandre og gi hverandre frihet, trygghet og vekstmuligheter.

Hvis tillit er den positive formen av å stole på noen, er den negative naivitet. Mennesker fra andre kulturer og samfunn kan oppleve nordmenn som naive fordi vi har så høy tillit til hverandre og myndighetene. Det er i utgangspunktet et kompliment. Hvis vi regner med at medborgerne og styresmaktene våre er til å lite på, vitner det om at vi har erfart dette. Gjør vi andre erfaringer, vil også vi endre holdning.

Derfor er det avgjørende at offentlige systemer er åpne for innsyn og kritikk. Tillit må forvaltes på en ansvarlig og respektfull måte hvis den skal bestå. Tillit er krevende å skape, men lett å ødelegge. Tillit henger i en tynn tråd.

Det må vi ta inn over oss som nordmenn, men samme må norske myndigheter gjøre. Lærdommen gjelder ikke bare for Mattilsynet, men alle offentlige instanser med et mandat som gir stor innflytelse og makt.

landbruk,mattilsynet,olaug bollestad,rogaland,sandnes,lederartikkel,leder,per olaf lauvås,minkfarm-pålegg,mink,minkfarm