Hvor lenge skal Søreide la seg lure?

Man trenger ikke regneferdigheter på mer enn maksimalt tidlig ungdomsskolenivå 
for å gjennomskue det palestinske opplegget.

Med bakgrunn i en artikkel i Vårt Land meldte NTB fredag morgen at «regjeringspartiene er enige om at ordningen med fangelønn må avvikles av de palestinske selvstyremyndighetene hvis de skal få norsk bistand».

I utgangspunktet var jo det en skikkelig gladmelding. Dessverre viste den seg også å være litt for god til å være sann. Utenriksdepartementet har foreløpig ikke gjort noen endringer i overføringspraksisen til de palestinske selvstyremyndighetene.

Våre skattepenger strømmer uforstyrret inn på deres velfylte konti, selv om palestinerne fortsetter å utbetale lønn til terrorister i israelske fengsler og til døde terroristers familier. Selvstyremyndighetene bidrar med et månedlig beløp opp mot 25.000 norske kroner til de som utfører terroraksjoner mot Israel.

Det er altså for tidlig å glede seg, for vanviddet fortsetter. Men samtidig er det også grunn til å merke seg enkelte lyspunkt. Det største er Granavolden-plattformen som de fire borgerlige partiene forhandlet frem i januar. Der ble de nåværende regjeringspartiene enig om et eget punkt om fangelønn.

Regjeringen forpliktet seg til å «aktivt motarbeide økonomiske bidrag til terrorisme, inkludert fangelønn». Nå finnes det altså et politisk grunnlag for å gjøre noe med den typen økonomisk terrorstøtte, som Norge også indirekte bidrar til gjennom våre pengeoverføringer til de palestinske selvstyremyndighetene.

Vi har også merket oss at en rekke politikere fra de partiene som nå sitter i regjering, har markert seg med et ønske om å bekjempe terrorstøtten med mer enn bare tomme ord. I 2017 krevde stortingsrepresentantene Hans Fredrik Grøvan og Hans Olav Syversen at Norge måtte vurdere å kutte i støtten til selvstyremyndighetene dersom ordningen med terrorlønn ikke ble avsluttet. I fjor tok også Høyres Ingjerd Schou opp saken med utenriksminister Ine Marie Eriksen Søreide, som jo tilhører samme parti som henne.

Og nå må altså utenriksministeren igjen svare for de norske overføringene til palestinerne. Denne gangen er det FrPs Per-Willy Amundsen som tar opp saken. Som Vårt Land fortalte fredag har Amundsen sendt et skriftlig spørsmål.

Frps stortingsrepresentant viser til at det nederlandske parlamentet i fjor vedtok å kutte den økonomiske støtten med et beløp tilsvarende nesten 15 millioner norske kroner så lenge selvstyremyndighetene fortsetter å støtte terrorisme på denne måten.

Amundsen mener et lignende kutt også fra Norge hadde sendt et klart signal til det palestinske lederskapet om hvor uakseptabelt vi mener fange- og terrorlønn er.

Det er vi helt enig i. Vi kan rett og slett ikke skjønne at regjeringen og utenriksminister Ine Marie Eriksen Søreide bare kan sitte stille og fortsette å la seg lure. For det verste er vel nesten at hun er fullt klar over at hun blir lurt. Hun kan jo umulig ta de forsikringene hun får fra palestinske lederne om at de norske pengene, ja, akkurat de overføringene, ikke blir brukt til terrorlønn. Dette løftet fra palestinernes finansminister Shukri Bishara - antagelig avlevert med fett glis og lygekors - fikk hun igjen da hun besøkte de palestinske områdene i fjor sommer.

Denne typen bortforklaringer er jo egentlig ingen ting annet en forulempning av den intellektuelle kapasiteten både hos utenriksministeren og hos alle oss andre som er med på å finansiere disse overføringene via skatteseddelen. Palestinerne må jo betrakte oss som grenseløst naive.

Men man trenger faktisk ikke regneferdigheter på mer enn maksimalt tidlig ungdomsskolenivå for å gjennomskue dette opplegget. De norske pengene gjør det jo selvsagt mulig å omdisponere og avlaste andre deler av det palestinske budsjettet slik at man kan fortsette å lønne terrorister og belønne terrorisme.

Det er selvsagt umulig å skille mellom våre penger og andre penger i en og samme pott. Og dermed blir det helt meningsløst å si at de norske overføringene kun går til positive, statsbyggende tiltak, mens andres penger går til å lønne terrorister og deres familier. Da lurer man bare seg selv.

Våre spørsmål til utenriksministeren blir dermed: Hvor lenge skal hun fortsette å akseptere at hun blir lurt av de palestinske selvstyremyndighetene? Og når har hun tenkt å oppfylle løftene fra Granavolden om å aktivt motarbeide fangelønn?