Illustrasjonsfoto: Adobe Stock

Ansvaret vi ikke kan rømme fra

Verken FN, EU eller den norske regjeringen kan påberope seg å snakke på Guds vegne. Men dersom det de sier er i samsvar med Guds ord, har ingen kristne rett til å si at det ikke gjelder for dem.

Den kristne kirke befinner seg alltid i et ­spenningsfylt forhold til sin egen samtid. På den ene siden kan vi glede oss over alt det vakre som finnes og som skjer rundt oss. Det minner oss om at Gud er livets giver, og at alt som er godt dypest sett kommer fra ham.

På den annen side kan ikke den kristne kirke la være å gi stemme til dem som blir utsatt for urett. I anerkjennelsen av at Gud er livets giver, ligger det også et ansvar for å ta vare på de livsbetingelsene vi har blitt gitt. Vi er ikke satt til å forvalte jordens ressurser bare med oss selv for øye. Og vi har ansvar for hverandre.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Ulike grupperinger prøver å ta Bibelen og ­kristen tro til inntekt for sine egne syn. Den ­fristelsen står vi alle overfor. Det kan virke trygt å kunne skyve Gud foran seg som legitimitetskilde. Da har man sitt på det tørre, og kan tilsynelatende leve livet sitt som man vil.

Men spørsmålet om hva som er Guds vilje, av­gjøres ikke av hva den enkelte av oss synes eller føler. Den Gud vi kjenner, er ham som har åpenbart seg i Bibelen. Derfor er det Bibelens lære som gir det rette grunnlaget for å snakke om kristent ­forvalteransvar.

Det er ikke et anliggende for noen bestemt teologisk fløy, men er noe som angår alle kristne. Det er dypt egoistisk å ikke tenke på dem som kommer etter oss.

I morgen starter en europeisk konferanse for grønne menigheter i Oslo. I gårsdagens avis kunne vi i den forbindelse lese et intervju med senior­rådgiver Per Ivar Våje i Kirkerådet. Han arbeider i rådets seksjon for diakoni og samfunn. Våje peker på to hovedpoeng ved det å være en grønn menighet. Det ene er å øke bevisstheten knyttet til klima, det andre er å kutte i egne klimautslipp.

Miljøpolitikk har vært et omstridt emne så lenge vi har hatt formulert politikk på dette om­rådet. Sånn er det også i dag. Det er et ganske stort spenn mellom den politikken som MDG ønsker å føre, og den politikken som både den sittende og den forrige regjeringen førte. Den kristne kirke kan ikke gi noen reservasjonsløs tilslutning til ett enkelt politisk partis linje.

Det er uheldig på flere måter når kirken gir ­inntrykk av å uttale seg på teologisk grunnlag om spørsmål Bibelen ikke gir dekning for. På den ­annen side er det også uheldig dersom kristne ­sammenhenger underslår ansvaret vi alle har for å ta godt vare på jorden.

Dypest sett kan og må kirken uttale seg om det Bibelen uttaler seg om. Spørsmålet er ikke hva som til enhver tid er politisk korrekt og hva som er ­kontroversielt.

Spørsmålet er hva som er sant, hva som er ­Bibelens budskap. Det innebærer at økonomisk forvaltning ikke bare er et privat anliggende for en som vil følge Jesus. Sånn er det grunnleggende også når det gjelder å ta vare på jorden.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Verken FN, EU eller den norske regjeringen kan påberope seg å snakke på Guds vegne. Men dersom det de sier er i samsvar med Guds ord, har ingen kristne rett til å si at det ikke gjelder for dem.

Les også
Vil motivere grønne menigheter
Les også
Ber folkekirken feie for egen dør