Spørsmålet er ikke hvilke tog Ropstad går i
Kjell Ingolf Ropstad (KrF) fortjener å bli vurdert ut fra hvilken politikk han fører, ikke ut fra hvilke parader han går i.
Lørdag vant VGTV-duoen Morten Hegseth og Vegard Harm publikumsprisen under den årlige mediefestivalen Gullparaplyen i Bergen.
I takketalen valgte Morten Hegseth å komme med et unødvendig og utidig utfall mot barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad (KrF).
Artikkelen fortsetter under annonsen.
«Når ikke Ropstad vil gå i Pride-tog, støtter han ikke skeive familier», sa programlederen.
Påstanden er bygget på falske premisser, og derfor feilaktig. Uttalelsen er dessverre også symptomatisk for det debattklimaet Pride-relaterte emner blir omtalt med.
Det har i mange år vært vanlig å omtale kristne miljø som konservative og trange, og merkelapper som intolerant blir hentet frem rett som det er. Som nyutnevnt statståd fikk Kjell Ingolf Ropstad raskt erfare at testen på hans toleranse ville være om han kom til å delta i Pride-paraden.
Hans forgjenger som KrF-leder, Knut Arild Hareide, vakte både begeistring og misnøye da han deltok i Pride i 2016. Ropstad står ikke langt fra Hareide politisk, men har valgt å profilere seg som noe mer konservativ. Det faller en del tungt for brystet.
Da han ble utnevnt som barne- og familieminister, sa Ropstad til VG at «jeg er barne- og familieminister for alle, for alle barn og alle familieformer. Og det skal jeg jobbe for hver eneste dag.»
Det er i oppfølgningen av dette utsagnet at man kan vurdere Ropstads innsats for familier med annen sammensetning enn den tradisjonelle mor, far og barn.
Men i en stadig mer tilspisset debatt blir deltakelse i Pride skjøvet frem som den ene relevante testen. Hvis man bevisst velger ikke å delta der, er man nærmest homofob per definisjon. Dette er en teoretisk konstruksjon som mangler støtte i faktiske forhold. Og holdningen er dypt intolerant.
Alle som har sett Pride-paraden har kunnet registrere at den tar opp i seg langt mer enn rettighetene til både barn og foreldre i familier med ulik sammensetning.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Pride-paraden er også en markering for en bevegelse hvis holdninger det må være høyst legitimt å stille spørsmål ved - eller å distansere seg fra.
Tenkningen om at du enten må akseptere hele Pride-bevegelsens ideologiske pakke for ikke å være anti-homo, er uholdbar. I enhver debatt må det være rom for å drøfte ulike sider ved saken.
Hvis Pride-bevegelsen påberoper seg definisjonsmonopol, slår de seg selv på munnen idet de kritiserer andre for å tenke annerledes.
Mange av oss har nok i ulike slags festtaler tatt ord i vår munn som vi aller helst skulle ha latt være. Derfor skal vi ikke gjøre for mye ut av Morten Hegseths spark mot Ropstad.
Men uttalelsen er symptomatisk. Derfor er det likevel grunn til å ta den på alvor.
Det er ingen grunn til å tro annet enn at Kjell Ingolf Ropstad i sitt daglige virke ønsker å legge til rette for gode liv for alle slags familier. Han fortjener å bli vurdert ut fra hvilken politikk han fører, ikke ut fra hvilke parader han går i.
