NATO viktigere enn noensinne

Et varig vern mot aggresjon og okkupasjon oppnår vi kun gjennom et forsvarssamarbeid 
med nasjoner som 
er større og mektigere enn oss selv.

På vei inn i sitt åttende tiår er NATO et viktigere instrument for fred og sikkerhet enn organisasjonen noen gang har vært.

I løpet av en uke har vi markert både NATOs 70-årsjubileum og 79-årsdagen for overfallet på Norge under Andre verdenskrig. For oss her i landet hører da også disse to tingene svært nøye sammen.

For det var da Hitler-Tysklands krigsskip stevnet inn fjordene våre i grålysningen 9. april 1940 at den norske nøytralitetspolitikken fikk sitt dødsstøt. Selv om det var krig ute i Europa var Norge kriminelt dårlig forberedt på et angrep. Forsvarets forfatning var begredelig, utstyret elendig og den politiske viljen til å bruke makt mot en inntrenger diskutabel.

Det var kommandant Birger Eriksens modige avgjørelse om å la Oscarsborg Festning åpne ild mot krysseren Blücher, som reddet vår ære den 9. april. Senkningen av det tyske krigsskipet utenfor Drøbak gav konge, regjering og storting det lille forspranget de trengte for å komme seg unna okkupasjonsstyrkene og flykte lenger innover i landet.

Uten Eriksens innsats hadde vårt kongehus og regjering blitt sittende som tyskernes gisler, antagelig mye på samme måte som i Danmark. Vårt nordiske naboland i sør ble også angrepet 9. april, men danskenes militære motstand varte kun i to timer.

Her i Norge ble det kjempet mot okkupasjonsmakten helt frem til forsommeren. Da måtte de britiske, franske og polske styrkene som etter hvert hadde kommet for å bistå oss, trekkes ut for å settes inn i kamphandlinger nede på kontinentet. Hitlers raske felttog i Frankrike truet med å legge hele Europa under nazismens hakekors-fane.

Vår dyrekjøpte lærdom etter 9. april er at uten mektige venner som er villig til å komme oss til unnsetning, så ligger Norge sørgelig åpent for de som vil oss ondt. Ja, det er vårt ansvar å bygge og opprettholde et forsvar som kan stå imot et fiendtlig angrep.

Men et varig vern mot aggresjon og okkupasjon oppnår vi kun gjennom et forsvarssamarbeid med nasjoner som er større og mektigere enn oss selv. Den konklusjonen har det etter krigen rådet tverrpolitisk enighet om, hvis man ser bort fra de forsvarspolitiske avvikerne på ytterste venstre fløy.

Slik sett var det helt logisk at Norge var en av grunnleggerne da den nordatlantiske forsvarspakten ble undertegnet i Washington D.C. den 4. april 1949. NATO-samarbeidet bygger på tanken om medlemslandene har felles ansvar for og felles nytte av å beskytte hverandre. I denne pakten gjelder prinsippet om én for alle og alle for én. Et angrep på et NATO-land er et angrep på hele NATO.

NATO-alliansen holdt Vest-Europa samlet og fritt gjennom den kalde krigens oppgjør med Sovjetrussland. Stalins Sovjet er nå historie, men arvtageren Putins Russland fortsetter å være aggressive mot sine naboer. Russiske styrker gikk inn i Georgia i 2008 og holder fortsatt deler av det landets territorium okkupert.

Våren 2014 overfalt Russland den strategisk viktige Krim-halvøya i Svartehavet. De annekterte senere området fra et forsvarsløst Ukraina, som ikke kunne gjøre annet enn å komme med høylydte protester.

For første gang siden Andre verdenskrig var Europa-kartet endret gjennom okkupasjon av et annet lands territorium.

I likhet med Georgia og Ukraina har også Norge felles grense med Russland. Men vi har noe de to andre russernaboene ikke har. Vi er medlemmer av NATO. Og dermed har vi hele USAs og store deler av Europas militære slagkraft bak oss dersom det skulle oppstå en konfrontasjon med Russland.

Selvfølgelig virker en slik allianse avskrekkende. Det blir ikke så fristende for Putin å bråke med oss når vi har slike venner som samstemmig sier: «Ikke mobb kameraten min».

Men at Vladimir Putin gjerne kan tenke seg å bølle mer, det er vi ikke i tvil om. Denne mannen har kalt Sovjetunionens sammenbrudd for forrige århundres største geopolitiske katastrofe. Det er liten tvil om at han bærer på drømmer om å gjenskape mest mulig av det russiske imperiet som engang var.

Det er derfor 70-åringen NATO fortsatt er så viktig, ja, viktigere enn noensinne.