Nei til heldagsskole
Troen på at det offentlige har en bedre evne enn foreldrene til å gjøre det beste for barna, står urovekkende sterkt på den politiske venstresiden.
Arbeiderpartipolitikere ønsker seg lengre skoledag med SFO som en inkludert del, fortalte vi i går. Forslagene fra flere fylkes- og lokallag er lansert i forkant av Aps landsmøte til helgen, men de er egentlig ikke overraksende.
Tvert imot er de i tråd med hvordan venstresiden lenge har tenkt om det offentliges oppgave i oppdragelse og opplæring. En slik utvikling er vi skeptiske til av flere grunner.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
For det første er foreldreretten og familienes frihet allerede under mer enn nok press. Muligheten til å organisere sitt eget liv som familie, og ta hånd om barnas oppdragelse, er blitt langt mindre enn tidligere.
Delvis skyldes det at flere foreldre velger å være mer i jobb, men man kan samtidig spørre seg hvor stor andelen er som ikke opplever at de har noe reelt valg. Samfunnet er blitt stadig mer innrettet mot at en familie er avhengig av to inntekter for å få hjulene til å gå rundt.
Det er tankevekkende at fremtidens behov for hender i arbeid blir trukket frem som et argument for at flere barn skal være på SFO. Da blir hensynet til barnas beste i praksis underordnet samfunnets behov. Stange Arbeiderparti foreslår av samme grunn å avskaffe kontantstøtten fordi den ikke fremmer, men snarere motarbeider målsettinger som «likestilling, inkludering og sysselsetting».
Faren med en slik tilnærming er at barna og familien blir betraktet som midler for andre mål i samfunnet, snarere enn at man hegner om deres frihet og selvstendighet som et høyere gode.
Når det fra Telemark Arbeiderparti argumenteres med at skolehverdagen skal inkludere «kulturaktiviteter, et sunt måltid, lek og fysisk aktivitet», kan det i utgangspunktet høres positivt ut. Men hvis dette skal bli obligatorisk, legger det igjen sterke føringer som begrenser foreldrenes mulighet til å organisere fritiden etter egne ønsker og behov, som KrFs Hans Fredrik Grøvan påpeker.
Tanken om å utvide skolehverdagen må også ses i lys av hvordan bruken av barnehage har utviklet seg. 91 prosent av norske ettåringer gikk i barnehage i 2017, ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå. 36 år tidligere var andelen 20 prosent.
Men her er det i det minste foreldrene selv som velger hvor lenge barna skal være til stede. Man kan også velge å legge opp forskjellige dager på forskjellige måter.
Troen på at det offentlige har en bedre evne enn foreldrene til å gjøre det beste for barna, står urovekkende sterkt på den politiske venstresiden.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Når man på den ene siden vil utvide skolens mandat og på den andre siden begrenser familienes valgfrihet, gjør man i praksis samfunnet trangere og mer strømlinjeformet.
Vi minner også om forslaget som ble lansert i mars om å gi friskoler tidsbegrenset godkjennelse. Dermed vil man i ytterligere grad begrense friheten til å velge noe annet og vektlegge andre verdier enn majoritetens.
«Alle skal med», lyder Arbeiderpartiets slagord. På sitt beste betyr dette at man vil sikre at ingen faller utenfor. På sitt verste innebærer det at alle skal presses inn i samme form.
Vi oppfordrer Arbeiderpartiet til å unne familier og barn mer frihet og fleksibilitet. Høy sysselsetting er viktig, men sterke familier er den viktigste forutsetningen for å bygge et godt samfunn.
