Onsdag 27. februar ble denne k
...
Onsdag 27. februar ble denne kvinnen fraktet ut av det siste territoriet som IS hadde kontrollen over. Foto: Felipe Dana, AP Photo
leder
Nestekjærlighet og sikkerhet
Del
Tidligere IS-krigere må behandles som de terroristene de er. Kvinner som har reist til Midtøsten for å slutte seg til kalifatet må også straffes for det som de har gjort seg skyldige i.

Den Islamske staten (IS) i Syria er nedkjempet og kalifatet oppløst. Det er slutten på et stort problem, men det er samtidig begynnelsen på et mindre. Nå vil terrorist-enkene og deres barn tilbake til sine hjemland. Og mange av dem har statsborgerskap i vestlige land. Da blir spørsmålet: Hvordan skal vi forholde oss til disse menneskene?

Tirsdag fortalte vi her i avisen om debatten som har oppstått omkring den 19-årige IS-bruden Shamima Begum. Hun er født i Storbritannia, stakk av til IS som 15-årig skoleelev, sitter nå i en flyktningleir i Syria, og vil tilbake til London med et nyfødt guttebarn.

Myndighetenes svar har vært å annullere statsborgerskapet hennes. En pater i den syriske kirken i Storbritannia mener det er en helt riktig beslutning.

Men flere biskoper i Church of England mener at 19-åringen, med mor fra Bangladesh, må få komme tilbake på tross av at hun ikke har tatt avstand fra de avskyelige handlingene utført av IS under krigen. Begum har også sagt at hun har forståelse for bombeangrepet mot et konsertlokal i Manchester som drepte 22 og skadet 119 mennesker i mai 2017.

Det var TV-kanalen ITV som fant den britiske kvinnen i Syria. Nå har NRK funnet to svenske IS-hustruer i en leir, og begge ønsker seg tilbake til Sverige, med barn.

The New York Times har møtt to amerikanske kvinner som også sitter i en leir nordøst i Syria, og som også vil hjem igjen. President Donald Trump har kritisert vestlige allierte for ikke å ta IS-krigere hjem og stille dem for retten, mens han har sagt nei til å slippe en av de to kvinnene inn igjen i USA.

Så hva er rett i denne situasjonen? Er det riktig å følge kristen etikk ut fra nestekjærlighetsbudet og ordet om å elske våre fiender? Eller er det rett å verne landet mot mulige angripere som faktisk har sveket både familie, venner og nasjonen sin? Må vi tenke sikkerhet framfor kristen omsorg, eller går det an å gjøre begge deler?

Statsminister Erna Solberg har sagt at Norge ikke vil gjøre noe aktivt for å ta hjem IS-krigere, og at mennesker som kommer tilbake etter å ha gått i kompaniskap med terrorister vil bli straffet. Det er både en fornuftig og ansvarlig holdning som vi støtter.

I den situasjonen verden befinner seg i, med terrorhandlinger og terrortrusler, er det i hvert fall en holdning vi ikke har råd til å koste på oss: Snillisme.

Tidligere IS-krigere må behandles som de terroristene de er. Kvinner som har reist til Midtøsten for å slutte seg til kalifatet må også straffes for det som de har gjort seg skyldige i. I mange tilfeller vil det handler det om straffbar støtte til en terrororganisasjon.

Uansett hva IS-krigere og deres koner har gjort seg skyldig i, så kan vi ikke la være å gi barna deres den nødvendige omsorg. Ifølge FNs barnekonvensjon har barn rett på statsborgerskap, og vi må ikke havne i samme uføre som Europa opplevde etter andre verdenskrig med mange statsløse mennesker.

paywall