En KrF-seier som ikke bør undervurderes

Det stemmer at lover skaper holdninger, skriver Dagen om forbudet mot tvillingabort.

Den mest omstridte konsekvensen av at KrF har sluttet seg til regjeringen Solberg, er den varslede endringen om tvillingabort. Den har skapt mye støy, og mer vil det trolig bli. Men KrF og partiets sympatisører bør se stort på at fungerende partileder Olaug Bollestad kunne presentere forslaget til endring i abortloven på tirsdag denne uken.

Regjeringen: Tvillingabort skal opp i nemndene

Årlig dreier det seg om få tilfeller. Ut fra en pragmatisk vurdering har mange også spurt hvilke målbare resultater som vil komme av denne lille justeringen i abortloven. Kan det ikke like godt hende at flere kvinner som er gravide med tvillinger eller flerlinger velger å fjerne begge eller alle?

Ingen av oss har et sikkert svar på slike spørsmål. Men her må vi holde to tanker i hodet samtidig. Ut fra en pragmatisk vurdering er det selvsagt et mål at antallet abortinngrep skal være så lavt som mulig.

Dette kommer faktisk også til uttrykk i paragraf 1 av abortloven. Der tas det til orde for å skape en ansvarsbevisst holdning «slik at antallet svangerskapsavbrudd blir lavest mulig». Samtidig må vi tenke prinsipielt: Hva er etisk rett?

KrF er det eneste partiet på Stortinget som tydelig vil verne om det ufødte livet. Det gjør det dessverre politisk umulig å få gjennomslag for å beskytte menneskeverdet med lov fra unnfangelse til naturlig død.

Men i politikken står det ikke mellom å få alt eller ingenting. I et demokrati må alle partier innstille seg på at de vil oppleve nederlag. Men de kan ikke la dette hindre dem fra forsøk på å gjøre det beste ut av situasjonen.

Praksisen med tvillingabort blir omtalt som «fosterreduksjon». Det er en forskjønnende omskrivelse, en eufemisme, av de helt sjeldne. Å stikke en nål i et fosters bankende hjerte for å stoppe det, mens et søsken skal ligge urørt like ved, er etisk problematisk, for å si det forsiktig.

Inngrepet innebærer en brutalisering av fostermedisinen. Det er ingen av nabolandene våre som tillater dette som en selvbestemt ordning. Slik ble det her til lands først i 2016, etter en tolkningsuttalelse fra lovavdelingen i Justisdepartementet.

Den gjeldende abortloven ble til i en tid med helt andre forutsetninger. Det er underlig om denne utviklingen ikke skal ledsages av en etisk refleksjon. Åpenhet for å endre lover bør også være en del av dette.

«Vi vet at lov skaper holdninger», sa Bollestad. Det er et viktig poeng. Loven er en lærer, er det også blitt sagt. Selv barn bryter spontant ut: «Det er ikke lov» når de opplever at noe er urett.

Selv om vi fortsatt dessverre er langt unna at norsk lov gir fosteret det vernet det bør ha, fortjener KrF ros for å ha løftet denne debatten. Det har kostet, og det kommer nok fortsatt til å koste.

Slik vil Bollestad samle KrF etter veivalget

68 prosent av det norske folk støtter selvbestemmelse for kvinnen ved «fosterreduksjon», ifølge en meningsmålingutført for Dagbladet i januar. 19 prosent støtter endringen, mens 13 prosent ikke vet. Med det råkjøret som har vært fra opposisjon og medier er det ikke rart at situasjonen er slik.

Men spørsmål som dette bør avgjøres etter ansvarlig diskusjon. Det er bra at KrF har lyktes med å reise motforestillinger mot en utvikling der teknikken fort trumfer etikken. Sånn sett er den tilsynelatende lille seieren kanskje ikke så ubetydelig likevel.