Den politiske illusjon
Demokrater overvurderer hva som kan løses politisk.
På tolv år skal det bli helt slutt på at USA slipper ut klimagasser, alle bygninger i landet skal bli maksimalt energieffektive og borgere skal være garantert en jobb.
De skal få en lønn som kan forsørge en familie, samt et bredt spekter av velferdsordninger. Gratis utdanning, sunn mat og rimelig, tilfredsstillende bolig er noen av dem.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
En virkelighetsfjern drøm? Nei, heller et ambisiøst program som krever dramatisk omstilling, ifølge stjerneskuddet Alexandra Ocasio-Cortez og de andre demokratiske politikerne som lanserte «The Green New Deal» tidligere i februar.
Navnet spiller på president Franklin D. Roosevelts program for å få USA på fote i 1930-årene etter det store krakket på New York-børsen i 1929 og depresjonen som fulgte.
Trump: – Har gitt kristne meir enn eg lova
29-åringen Ocasio-Cortez er nyvalgt kongressrepresentant fra New York. Hun fremstilles som den rake motsetningen til Donald Trump: Ung, kvinnelig, med blandet etnisk bakgrunn og med et verdiliberalt og progressivt program. Hun vegrer seg ikke for å bli kalt både sosialist og radikal.
Men dette er ord som hittil har vært både betente og belastende for de fleste amerikanske politikere. Med en økende polarisering er det som før var utenkelig, blitt dagligdags. Færre mennesker hever øyenbrynene i bestyrtelse, flere hever nevene i begeistring.
Blant liberale skandinaver er det grunn til å tro at Ocasio-Cortez vil bli en yndling. Hun representerer et ønske om å bevege USA nærmere en samfunnsmodell som den vi har utviklet i vårt hjørne av Europa.
Men amerikanere med konservativ ideologisk overbevisning vil reagere sterkt og mobilisere til motstand. Er det noe de for alt i verden ikke vil, er det at USA skal bli et sosialdemokrati.
Hun er Donald Trumps favorittforkynner
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Uavhengig av hvilken samfunnsmodell man ønsker seg, mener vi det er gode grunner til å sette spørsmålstegn ved den tilnærmingen til Ocasio-Cortez og hennes allierte velger. På noen måter fremstår det nærmest som en populistisk motreaksjon til Donald Trumps linje. Politikk er det muliges kunst, påpekte den tyske rikskansleren Otto von Bismarck (1815-1898).
Selv om de politiske veivalgene som gjøres i et samfunn er svært viktige, må vi ha realistiske forventninger. Himmel på jord kan ikke skapes ved politiske flertallsvedtak. Forsøkene på å skape utopiske samfunn bør være til skrekk og advarsel.
Det er ikke mer enn tolv år siden Barack Obama for alvor brøt gjennom på den politiske scenen. Da ble et budskap om «håp og forandring» hauset opp og belønnet med Nobels fredspris nesten før han var ferdig utpakket i Det hvite hus.
Mange av problemene i USA og verden består etter åtte år med Obama som president, og de fleste av dem kan man ikke med rimelighet gi Donald Trump skylden for.
Alle mennesker av god vilje bør være innstilt på å gjøre mest mulig for at verden skal bli best mulig. Men illusjoner gagner oss ikke. «The Green New Deal» ble da også nokså fort tonet ned. Men den sier noe om et syn på verden som gjør økonomi og økt statlig styring til en slags oppskrift på et idealsamfunn.
Den kristne franske tenkeren Jaques Ellul kalte dette «den politiske illusjon». Det dypeste problemet i verden er etter en kristen forståelse moralsk og ikke politisk, men bunner i vårt eget hjerte.
Veien til god politikk starter med en erkjennelse av at mye bør bli bedre, men at det fullkomne er utenfor rekkevidde på denne siden av evigheten.
