40 års mørke over Iran
Å være evangelisk kristen i dagens Iran, betyr å leve med risikoen for å ende i fengsel.
Denne uken var det 40 år siden revolusjonen i Iran som brakte ayatolla Khomeini til makten. Dette ble starten på fire tiår med terror, frykt og menneskerettighetsbrudd.
Men det fantes også et annet Iran. Et Iran der det var godt å leve. Jeg fikk et glimt av det på et kristent møte i Vennesla for noen år siden.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Taleren var iraner. Før han entret talerstolen viste han en filmsnutt fra sin egen barndom. Bilder av glade mennesker for over skjermen. Vi så medlemmene i en husmenighet på båttur.
Menighetens pastor var filmet både på talerstolen og hjemme. De små barna hans tumlet rundt og lekte. Kona smilte mot fotografen. Mens publikum i Vennesla fulgte med på filmen, satt to mennesker og stirret ned i gulvet.
De orket ikke å se. Minnene ble for overveldende. De to var Takoosh og Gilbert Hovsepian, kona og sønnen til pastor Haik Hovsepian, en av martyrene i ayatolla Khomeinis regime.
Før Khomeini kom til makten, lovet han folket gull og grønne skoger. I de første talene sine snakket han om menneskerettigheter, om å gjenopprette folkets verdighet og å avskaffe fattigdom, etter år med økonomisk krise og misnøye med shahen. Ja, han garanterte endatil religionsfrihet:
«Under en islamsk regjering kan religiøse minoriteter fritt utøve alle sine religiøse riter», sa han i en tale i 1978. I dag kjenner vi fasiten. Han løy.
Khomeinis regime avslørte sitt sanne ansikt allerede i de første månedene etter revolusjonen, og de kristne var blant hans første ofre, forteller Mansour Borji i en artikkel i anledning 40-årsmarkeringen. Borji leder Article18, en organisasjon som arbeider for trosfrihet for iranere. Bare åtte dager etter revolusjonen ble den første pastoren funnet drept.
På begynnelsen av 1990-tallet tilspisset situasjonen seg. Revolusjonens fagre løfter var ikke innfridd. Folket hadde lidd seg gjennom en utmattende krig mot Irak. Mange var desillusjonert og frustrert over prestestyrets strenge tolkning av islam.
De begynte å lete etter svar andre steder. Det var på denne tiden de iranske huskirkene begynte å vokse. Regimet la dem for hat fra dag én.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
3. desember 1990 ble pinsepastoren Hossein Soodmand henrettet for å ha konvertert fra islam. Samtidig satt en annen pastor, Mehdi Dibaj, i fengsel med dødsdom hengende over seg. En tredje pastor, Haik Hovsepian, engasjerte seg internasjonalt for å få omgjort dødsdommen. Han lyktes. Mehdi ble satt fri.
Men bare tre dager senere ble Haik bortført. Han ble senere funnet død, knivstukket i brystet. Senere ble også løslatte Mehdi Dibaj drept. Under Gilbert Hovsepians nevnte Norges-besøk fortalte han om hvor hardt det hadde vært for familien i årene etter at faren ble drept.
Fortsatt kunne sorgen, savnet og de vonde følelsene dukke opp. Spesielt i forbindelse med høytider når familien var samlet. «Vi har tilgitt. Vi går ikke rundt med åpne sår. Men selv arr kan verke», sa han.
Et negativt vendepunkt for iranske kristne var valget av ultrakonservative Mahmoud Ahmadinejad som president i 2005. I 2010 utpekte så Irans øverste religiøse leder, Ali Khamenei, huskirkene som en trussel mot rikets sikkerhet.
Det ble starten på enda en bølge med forfølgelse. Det tragiske er at forfølgelsen av kristne i Iran bare fortsetter. Å være evangelisk kristen i dagens Iran, betyr å leve med risikoen for å ende i fengsel. Bare i løpet av en uke i fjor høst ble 114 kristne arrestert.
Iran har ratifisert FN-konvensjonen for sivile og politiske rettigheter (ICCPR). Ifølge artikkel 18 i denne konvensjonen skulle innbyggerne dermed være garantert religionsfrihet. Men slik ayatolla Khomeini løy da han lovet iranerne respekt for menneskerettighetene for 40 år siden, viser regimet fremdeles konsekvent forakt for disse rettighetene.
Som når de henretter homofile og mindreårige. Amnesty International anklaget Iran for «skamløs undertrykkelse» i fjor etter et sjokkerende høyt antall pågripelser, fengslinger og tilfeller av pisking.
Den pågående forfølgelsen av kristne blir dokumentert i en fersk rapport om overgrep mot kristne i Iran. Foruten Article18 står Open Doors, Middle East Concern og Christian Solidarity Worldwide bak rapporten.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Alle fire er anerkjente aktører i kampen for trosfrihet. De slår fast at iransk etterretning driver tett overvåning av kristen aktivitet og at de sammen med revolusjonsgarden har raidet kristne samlinger i private hjem, arrestert deltakerne og konfiskert personlige eiendeler.
De arresterte er ofte blitt ofre for intensive og brutale forhør. Dette bør være en vekker for norske innvandringsmyndigheters behandling av iranske konvertitter som søker asyl. Rapporten viser viktigheten av å kvalitetssikre behandlingen av disse sakene.
Ja, selv mens denne teksten ble skrevet, kom en ny e-post med oppfordring til forbønn for to kristne konvertitter som ble arrestert 30. januar og som blir holdt fanget i det beryktede Evin-fengselet i Teheran.
Guds rike vokser i Iran. Etter 40 års iherdig innsats har ikke regimet klart å ta knekken på huskirkene. Men iranske kristne betaler en høy pris. De trenger vår forbønn og oppriktige støtte.
