TEKNOLOGI: Uten å bli pessimis
...
TEKNOLOGI: Uten å bli pessimister bør vi derfor våge å tenke og snakke åpent om hvordan vi kan sikre at teknologien blir menneskenes tjener snarere enn menneskenes herre, skriver Dagen på lederplass. Illustrasjonsfoto: Thomas Brun, NTB Scanpix
lederartikkel
Teknologien som tjener, ikke som herre
Del
«Blir vi lykkelig av skjermen?» spør Tro og Mediers daglige leder Jarle Haugland på debattsidene i dagens avis. Det er et ubehagelig aktuelt spørsmål. Og spørsmålet er viktig av flere grunner.

Når vi ser tilbake på de siste tiårene, er det tydelig at teknologiske fremskritt har forandret måten vi lever livene våre på ganske betydelig. På 1990-tallet ble internett for alvor etablert. Omtrent samtidig ble det vanlig at den enkelte av oss gikk rundt med sin egen mobiltelefon.

Så, midt på 2000-tallet kom smarttelefonene. Med de to nevnte forutsetningene kunne disse telefonene for alvor gi oss muligheter som mennesket aldri tidligere har vært i nærheten av.

Og livene våre er forandret. På de nyeste telefonene får vi jevnlig vite hvor mange timer vi har brukt med skjermen den dagen. Mange av oss har nok blitt overrasket over hvor nær telefonen har blitt som følgesvenn gjennom hverdagen.

Stadige forandringer er mer regel enn unntak når vi studerer vår egen historie. Derfor skal vi ikke overdrive virkningene av de endringene som har skjedd, og det er heller ikke grunn til å bli teknologifiendtlige.

Moderne teknologi har først og fremst gjort livet enklere og bedre for svært mange mennesker rundt i verden. Dypest sett handler teknologien også om å utforske Guds skaperverk, og å nyttiggjøre oss av det potensialet Skaperen har gitt.

Men endring har som regel også utilsiktede følgevirkninger. Dem må vi våge å snakke åpent om. Det er det Jarle Haugland gjør, både i den teksten vi trykker i dag, og i flere andre av de kommentarene han jevnlig skriver.

I siste instans er disse betraktningene et godt eksempel på at en kristent forankret etikk også har allmenn verdi.

I et sekularisert samfunn er religiøst fundert etikk i stor grad blitt skjøvet utover sidelinjen. Den er ikke forbudt, men har blitt diskreditert i så stor grad at man fort blir sammenlignet med teokratiske styresett som det vi finner i Iran om man prøver å bringe kristne argumenter til torgs.

Men i møte med de mange spørsmålene vi ikke helt kan svare på, er fortsatt kristen etikk en uvurderlig hjelp for oss. Og den angår ikke bare de spesielt religiøst interesserte.

Men i et samfunn hvor kjennskapet til innholdet i kristen tro er redusert, trengs det nok visse pedagogiske evner for å formidle denne etikken til et samfunn som i utgangspunktet har distansert seg fra den.

En av Hauglands betraktninger er at vi, når vi alltid skal være tilgjengelige, også hele tiden står i fare for å bli distrahert. Det kan være en utfordring for vår egen læring og refleksjon, det kan være en utfordring i relasjonen til dem vi til enhver tid er sammen med.

Det er i sin tur også en potensiell utfordring i relasjonen til Gud, fordi vi så sjelden finner ro til bønn og ettertanke. Slik kan teknologien, som i seg selv er et gode, også ha negative virkninger. Og selv om ikke alle mennesker ber, trenger vi alle å ha tid til ro.

Uten å bli pessimister bør vi derfor våge å tenke og snakke åpent om hvordan vi kan sikre at teknologien blir menneskenes tjener snarere enn menneskenes herre. Vi trenger å tenke over hvordan vi kan bruke teknologien slik at den ikke står i veien for dannelse, men heller fremmer den.