Foto: Bjørn Olav Hammerstad
Foto: Bjørn Olav Hammerstad
Abortsaken avgjorde retningsvalget
Del
Nettopp det faktum at det bare manglet noen få stemmer for rød side, gjør at vi er overbevist om at det var abortløftene fra statsministeren som gjorde utslaget.

KrFUs leder Martine Tønnessen tror ikke det var abortsaken som vippet KrFs retningsvalg over til ikke-sosialistisk side. Det skriver hun i et innlegg her i avisen på onsdag, og hun mener også det er galt av Dagen å fremstille det på denne måten.

Å fastslå årsaken til at en politisk prosess fikk et bestemt utfall, er på ingen måte noen eksakt vitenskap. Det er naturligvis vanskelig å med sikkerhet kunne fastslå hva som til slutt var avgjørende for at flertallet havnet på blå side i det svært jevne oppgjøret.

For det var jo bare så vidt det holdt for de blå. Hvis kun fire eller flere delegater hadde stemt annerledes, ville det vært Knut Arild Hareide og Jonas Gahr Støre som nå hadde sittet sammen og forhandlet om ny regjering. Og det er nettopp det faktum at det bare manglet noen få stemmer for rød side, som gjør at vi er overbevist om at det var abortløftene fra statsministeren som gjorde utslaget. Martine Tønnessen har selvfølgelig helt rett i at fleste nok tok sin avgjørelse ut fra en ideologisk helhetsvurdering. Men siden det var så jevnt og partilederen i tillegg la hele sin tyngde, sin popularitet og sin politiske fremtid i potten, så trengte den blå siden noe ekstra hvis de skulle klare å ta kampen opp på en effektiv måte.

De fleste vil huske hvor sterk medvind den røde siden hadde innledningsvis etter Hareides bokslipp og landsstyretale. Partilederen ble hyllet i mediene, av KrF-nestorer og av Ole Paus. Alt mens nye medlemmer strømmet til i hundrevis. Det var først da Erna Solbergs abortutspill kom at vinden begynte å snu. Vi fulgte KrFs fylkesårsmøter rundt om i landet tett og merket oss hvor stor vekt mange talere la på den «historiske sjansen» partiet nå hadde til å få endret den diskriminerende paragrafen 2c i abortloven. Ikke minst var dette et hovedpoeng i alle de talene som den blå sidens valgkampgeneral Kjell Ingolf Ropstad holdt. Selvfølgelig hadde dette påvirkning på stemmetallene og dermed mandatfordelingen fra de ulike fylkene.

Den overbevisningen er vi heller ikke alene om. Faktisk mener et klart flertall av KrFs tillitsvalgte det samme. Det er VG som har utført den mest omfattende undersøkelsen av dette spørsmålet. 463 tillits- og folkevalgte i KrF har svart avisen angående i hvilken grad de mener abortsignalene fra statsministeren var med på å påvirke partiet til å gå i blå retning. Til sammen 61 prosent svarer at uttalelsene hennes var «svært viktig» eller «viktig» for at partiet valgte høyresiden. Det er også verdt å merke seg at 34 prosent mener at manglende gjennomslag på dette området gir grunnlag for å snu og i stedet søke regjeringsmakt med Ap og Sp.

Selv om vi nok ser noe forskjellig på hva som til slutt avgjorde oppgjøret i blå favør, er vi likevel helt på linje i det vi opplever som KrFU-leder Tønnessens hovedanliggende i artikkelen. Hun går i rette med oppfatningen om at «alle KrF-ere er røde og abortsaken gjorde noen blå». Det er vi fullstendig enig i. På lederplass har jo Dagen i mange år - også uten at abortspørsmål har vært på bordet - argumentert for at KrF hører hjemme i verdifellesskapet på den ikke-sosialistiske siden. La oss si det veldig klart: Vårt råd om hvem KrF burde regjere sammen med, ville vært det samme også uten Solbergs uttalelser om abort. Men da er vi redd rådet ikke ville blitt fulgt.

martine tønnessen,krf,lederartikkel,knut arild hareide,kjell ingolf ropstad,ole paus,abortsaken,erna solberg