KONFIRMASJON: Det er viktig å
...
KONFIRMASJON: Det er viktig å bestrebe seg på å skjønne sin samtid. Men enda viktigere er det å kjenne det tidløse budskapet som den kristne kirke er satt til å formidle, skriver Dagen på lederplass. Foto: Berit Roald, NTB Scanpix
En tro som bærer
Del
Når Jesus ikke blir nevnt i en gudstjeneste, mangler det viktigste.

«Hvor ble det av Jesus?» spør generalsekretær Øystein Magelssen i Norges KFUK-KFUM . Han har vært på konfirmasjonsgudstjeneste. I etterkant undrer han seg på Verdidebatt over at han ikke hørte evangeliet forkynt.

«Vi trenger stadig å være skjerpet på hva og hvordan vi forkynner. Vi kan i lengden ikke berge oss på salmer, symboler og ritualer», skriver Magelssen. Han hørte ikke et ord om Jesus utenom i salmer og liturgier. I stedet ble det fremholdt at kjærlighet er viktigst og at de unike konfirmantene er vel verdt en fest.

Etterlysningen er svært tankevekkende, særlig når det gjelder en kirke med et luthersk læregrunnlag. Hovedsaken i reformasjonen, som vi feirer 500-årsjubileum for i år, var jo at evangeliet om Jesus Kristus måtte bli forkynt i sin frigjørende bredde og dybde. For Luther var det et grunnleggende prinsipp å forkynne det som «driver på Kristus». Men reformatoren visste godt at dette ikke er selvsagt. Han konstaterte at «evangeliet er en sjelden gjest».

Mange nordmenn har fått et fjernere forhold til kirke og kristentro. Enten vi står i Den norske kirke eller hører til i andre sammenhenger, er det utfordrende å komme i en virkelig dialog med våre kirkefremmende medmennesker om hva det betyr å leve som kristen. Det er viktig å bestrebe seg på å skjønne sin samtid. Men enda viktigere er det å kjenne det tidløse budskapet som den kristne kirke er satt til å formidle.

Da kommer man ikke utenom det helt sentrale: Mennesket er skapt av Gud, men har vendt Gud ryggen. Enten vi ser innover i oss selv eller utover i verden, er det ikke vanskelig å få øye på konsekvensene av dette. Synden er en realitet. Vi kan ikke bli kvitt den ved å la være å snakke om den, men ved å ta den inn i Guds lys.

Den amerikanske teologen Reinhold Niebuhr mente moderne religiøsitet kjennetegnes ved at en Gud uten vrede, lar mennesker uten synd, ved hjelp av en Kristus uten kors, komme inn i en evighet uten fortapelse. Men dette er ikke Bibelens budskap. Den handler om at Gud selv ble menneske for å ta på seg straffen for alle menneskers synder og stå opp igjen for å gi evig liv til alle som tror på ham.

Dette budskapet har aldri utløst unison jubel. Noen blir sinte av det. Andre ler. Atter andre trekker på skuldrene. Men for dem som ser at dette budskapet er deres eneste redning og får ta imot det, blir det livets største skatt. Skal vi som kristen kirke gi folk noe å leve og dø på, er det dette vi har - ingenting annet. Men noe mindre bør ikke kirken ha mål om å gi folk.

Den moderne religiøsiteten preges av den moderne mentaliteten. Vi er konsumenter som ønsker å bli underholdt og tilfredsstilt. En tragikomisk karikatur av hvor dette kan ende, finnes i Japan. Church of Perfect Liberty har siden 1924 hatt som hovedlære at livet er en kunst og at mennesker er født for å uttrykke sin egen, unike individualitet. Løsningen kan være å dyrke golf, sex eller fugletitting - alt etter hva man liker.

En slik tro vil være fjern for de fleste som kaller seg kristne. Men faren er at vi i vår streben etter å være relevante og attraktive legger oss nærmere dette enn evangeliet. Da er det ikke rart om folk like gjerne søker lykke og mening utenfor kirken.