ØKUMENIKK: Den reduserte bevis
...
ØKUMENIKK: Den reduserte bevisstheten om sitt eget teologiske grunnlag er et risikabelt utgangspunkt for å utvikle kristen økumenikk, skriver Dagen på lederplass. På bildet ser vi pave Frans sammen med det svenske kongeparet. Foto: Max Rossi, Reuters/NTB Scanpix
Paven og de reformatoriske idealer
Del
Dermed kan protestanter oppleve at Den katolske kirkes øverste leder på flere områder fremstår som en bedre forsvarer av reformasjonens idealer enn de som hevder å stå i Martin Luthers tradisjon.

Det var en kirkehistorisk begivenhet som fant sted i domkirken i Lund da pave Frans besøkte Sverige mandag.

Først og fremst går linjene tilbake til den tyske munken Martin Luther s 95 teser. Luthers ønske var som kjent ikke å etablere noen ny kirke, men det var det som ble konsekvensen da tesene ble kunngjort 31. oktober 1517. Siden har det gått 499 år, og neste år skal vi feire reformasjonens 500-årsjubileum. Ved denne milepælen er det grunn til å fremheve og blankpusse de reformatoriske idealene. Dette står imidlertid ikke i motsetning til åpen og respektfull dialog med katolske kristne.

Det lutherske verdensforbunds president Munib Younan sa ved innledningen til gårsdagens gudstjeneste at katolikker og lutheranere har beveget seg fra konflikt til fellesskap, og til en anerkjennelse av at det som forener er langt større enn det som splitter. Han konstaterte at den gjensidige forståelsen og tilliten har vokst. Dette er en analyse som mange, både katolikker og protestanter, vil slutte seg til.

Samtidig vil nok mange i begge leire ha vanskelig for å kjenne seg igjen i forsøkene på harmonisering. På katolsk side vil noen hevde at Luther var en opprører som slett ikke bør feires. På protestantisk side vil man understreke at de teologiske grunnene til Luthers oppgjør fortsatt i høy grad står ved lag.

Det er nesten 30 år siden en sittende pave siste besøkte Skandinavia. Og med den populariteten pave Frans nyter, vakte besøket ekstra stor oppmerksomhet. Både den svenske kongefamilien og ledende medlemmer av regjeringen var til stede for å bivåne begivenheten. Det var også kirkeledere fra ulike leire. Det lutherske verdensforbund står sammen med Den katolske kirke bak besøket, som danner opptakten til neste års jubileum.

Og gudstjenesten vitner om at mye har forandret seg siden 1517. Munib Younan er slett ikke den eneste protestanten som har ønsket å betone det som samler protestanter og katolikker.

Likevel er det grunn til å mane til nøkternhet. I våre dager baner ikke minst de protestantiske kirkene her i Skandinavia vei når det gjelder sekularisering og liberalisering av teologien. Den reduserte bevisstheten om sitt eget teologiske grunnlag er et risikabelt utgangspunkt for å utvikle kristen økumenikk.

Det ligger noe paradoksalt i dette, at nettopp den liberaliserende utviklingen i luthersk leir gjør at paven for mange fremstår som en stadig mer interessant aktør å lytte til. Sannsynligvis føler ikke så få konservative norske lutheranere at pave Frans med sine uttalelser fremstår som en vel så god talsmann for deres verdier som flere av Den norske kirkes ledere. Dermed kan protestanter oppleve at Den katolske kirkes øverste leder på flere områder fremstår som en bedre forsvarer av reformasjonens idealer enn de som hevder å stå i Martin Luthers tradisjon.

Kanskje kan det ligge et visst håp her om at pavebesøket og den styrkede katolsk-protestantiske dialogen kan minne lutherske kirkeledere om hvilken arv de har med seg. Samtidig må vi ikke glemme de dypt problematiske sidene ved katolsk lære. På flere områder er forholdene i Den katolske kirke i dag bedre enn de var på Luthers tid, men det betyr på ingen måte at forskjellene har blitt visket ut.

den katolske kirke,den norske kirke,martin luther,munib younan,pave frans,økumenikk,leder,lederartikkel