MYTE: Tesen vi stadig hører om at årsaken til konflikten er «okkupasjon» og bosetninger er en fabrikkert myte i propagandakrigen mot Israel, skriver Dag Øyvind Juliussen. Bildet er fra patriarkenes grav i Hebron i forbindelse med en begravelse.
Ariel Schalit, AP Photo/NTB Scanpix
Lærdommen fra Hebron-massakren 1929
Da Israel fikk sitt eget land i 1948 ble spillereglene endret, men ikke hatet og fiendskapet mot jødene.
I den jødiske historie spiller byen Hebron en viktig rolle. Her ligger patriarkene gravlagt, og kong David ble kronet til konge i Hebron. 23 og 24. august var det i år 90 år siden Hebron-massakren fant sted.
Jødene hadde bodd sammenhengende i Hebron i flere hundre år, da tre menn og en kvinne en augustdag i 1929 kom til Hebron. De fire jødene var bevæpnet og tilhørte Haganah – en paramilitær organisasjon opprettet for å trygge jødene i Palestina. Budskapet de kom med var ikke av den positive sorten: Stormuftien i Jerusalem, Haj Amin el-Husseini, oppfordret arabere til vold og fiendskap mot jødene.
De fire fra Haganah mente at jødene i Hebron trengte våpen for å beskytte seg. Men de jødiske lederne i byen utrykte at i Hebron levde jøder og arabere som en stor familie, og at våpen bare ville være en provokasjon.
