SEND INN INNLEGG
KRISTELIG: Hvorvidt det er kri
...
KRISTELIG: Hvorvidt det er kristelig å ta imot flere eller færre kvoteflyktninger enn 8000 er åpenbart ikke et spørsmål Stortinget kan svare på. Ikke jeg heller, og ikke KrFs ledelse. Og ikke Torgeir Tønnesen, skriver Erik Tjervåg. Foto: Uygar Onder Simsek, AFP Photo/NTB Scanpix
8000 av Jesu minste
Del
Torgeir Tønnesen er i sin fulle rett til å mene at det er naivt å ville ta imot 8000 syriske kvoteflyktninger. Å kalle det ukristelig er i overkant frimodig.

Tønnesen spør i artikkelen «Kristenleiarar med naiv og ukristeleg flyktningpolitikk» hvorvidt KrF-lederne har teologisk dekning for sine forslag til Stortinget. Selv baserer han påstanden om at det er ukristelig – «moralsk feil» – ved å vise til to personer: tidligere Røde Kors -sjef Arnulf Torbjørnsen, og professor i geografi, Terje Tvedt. Begge disse mener flyktningene bør hjelpes i nærområdene, slik at ressursene kan brukes mer effektivt.

Både Torbjørnsen og Tvedt har uttalt seg på bakgrunn av de store tallene. For dem er en krise et regnestykke der en person et tall. En frisk og sterk 30-åring teller som én flyktning. En foreldreløs 5-åring like så.

Men de 8000 flyktningene som skal komme til Norge fra Syria i løpet av de neste tre årene, er kvoteflyktninger – mennesker som ikke har mulighet til å klare seg i hjemlandet sitt eller i landet de har flyktet til, og som ikke ser ut til å kunne klare seg innen konflikten er over.

Det kan være snakk om foreldreløse barn eller mennesker med sykdommer som ikke kan behandles i Syria og nabolandene slik situasjonen er nå. En foreldreløs 5-åring er en kvoteflyktning. En frisk 30-åring er det ikke. Mange av kvoteflyktningene overlever ikke uten å få komme til land som Norge.

SYNSPUNKT: Så feil kan man ta

Tønnesen skriver selv: «Gud har behag i rettferd for alle som treng hjelp i naud …» Så fortsetter han: «… ikkje berre dei som klarer å komme seg på ein båt til Europa.» Her blander han kortene. De 8000 flyktningene KrF har gitt sin tilslutning til er kvoteflyktninger fra Syria, ikke flyktninger fra nord-Afrika. Kvoteflyktningene fra Syria er mennesker som virkelig «treng hjelp i naud».

Tønnesen mener at Bibelen begrenser oss til å hjelpe «så langt det er mogleg». Hvor dette er hentet fra, nevner han ikke, og han forklarer heller ikke hva han mener med «mulig» i dette tilfellet. Er det umulig om det blir for dyrt? Er det umulig om det blir for ubehagelig?

Tønnesen leker med tanken på å ta imot flere. Hvorfor ikke hundre tusen, hvorfor ikke en million? Ja, man kunne nok tatt imot flere eller færre. Det er like rimelig å stille spørsmålet: Hvor få kvoteflyktninger skal man hjelpe? Hundre? Ti? Slike spørsmål er det fristende å ty til, begge veier, men de er lite produktive for en diskusjon.

8000 er ikke et tall tatt ut av løse luften, det er forhandlet frem i Stortinget. Hvorvidt det er kristelig å ta imot flere eller færre kvoteflyktninger enn 8000 er åpenbart ikke et spørsmål Stortinget kan svare på. Ikke jeg heller, og ikke KrFs ledelse. Og ikke Torgeir Tønnesen.

Tønnesen uttrykker bekymring for følgene av innvandringen. Han frykter blant annet arbeidsløshet, fattigdom og danning av ghettoer. Hvorvidt dette blir en realitet, kommer an på hvordan flyktningene blir tatt imot i Norge. Integrering av de 8000 flyktningene er nødvendig, men det skjer ikke av seg selv. Saken om kvoteflyktningene gir kristne i Norge en mulighet til å ta imot disse minste.