SEND INN INNLEGG
KJÆRLIGHET: Arbeidet til Inter
...
KJÆRLIGHET: Arbeidet til Internasjonale Kristne Ambassade Jerusalem er motivert av en genuin ­kjærlighet til det jødiske folk og nasjonen Israel. Vi erkjenner som kristne står vi i gjeld til dette folket, idet vi har fått del i de åndelige godene fra dem, skriver Dag Øyvind Juliusssen. Bildet er fra IKAJs ­sommerstevne i år. Foto: John Solsvik
ICEJ og Israel
Del
Det mest alvorlige med Saugstads artikkel er hvor­ledes hun mener vi skal møte dette folket. Hun bruker begreper som«den jødiske misforståelse», «omvendelse fra en løgn» og «reddes ut fra sine egne vrangforestillinger». Det er jo nettopp dette Paulus advarer mot, når han sier «ros deg ikke overfor grenene!

I en kronikk og et intervju i Dagen 26.6 anklager Anne-Margrete Saugstad , Internasjonale Kristne Ambassade Jerusalem for vranglære.

Les også: De er mer israelvennlige enn Jesus

Vranglæren er at vi hevder at Guds pakt med Abraham og det jødiske folk står ved lag. På den andre siden hevder Saugstad at «Gud har ikke glemt sitt folk. Gud har latt dem få sitt land tilbake». Dermed blir det ikke helt enkelt å forstå hva Saugstad egentlig mener.

Fundamentet for utvelgelsen av Israel og det jødiske folk er pakten Gud inngikk med Abraham, det er om denne pakten apostelen Paulus sier: «Jeg sier da dette: Den pakten som tidligere var stadfestet av Gud… kan ikke loven, som kom fire hundre og tretti år senere, gjøre ugyldig, så den setter løftet ut av kraft.» Gal 3.17

Skriften referer til denne pakten en rekke steder. Pakten med Abraham og utvelgelsen av det jødiske folk er utgangspunktet for Guds store frelsesplan. Paulus sier det slik: «Og da Skriften forutså at det er av tro Gud rettferdiggjør folkeslagene, forkynte den evangeliet for Abraham på forhånd: I deg skal alle folkeslag bli velsignet» Gal 3.8

Legg merke til at evangeliet ble forkynt for Abraham da han ble kalt. Utvelgelsen av Israel handler om Guds store kjærlighet til verden og Hans inngripen for å frelse en fortapt menneskeslekt.

Pakten med Abraham innebærer at Gud handler med dette folket kollektivt og nasjonalt for å fremme sin plan og vilje, mens Den Nye pakt er fundamentet for menigheten av troende jøder og hedninger.

«Hvordan i all verden kan man da mene at Abraham-pakten gjelder jøder som ikke har tatt imot Jesus?» skriver Saugstad. Det virker som om Saugstad ikke riktig forstår jødens rolle og kall og heller ikke paktens natur.

1) Pakten ved Abraham kan ikke sammenlignes og må ikke forveksles med pakten ved Sinai. Abrahamspakten var en ensidig paktsinngåelse fra Guds side med dette folket. Dette innebærer at jødene selv ikke kan bryte denne pakten. Selv ikke når de forkastet Jesus som Messias.

2) Når det gjelder jødenes forkastelse av Jesus, er det viktig å få med følgene:

Paulus skriver i Rom 11.11 «Jeg sier altså: Har de snublet for at de skulle falle? På ingen måte! Men ved deres overtredelse er frelsen kommet til hedningefolkene».

Peter sier det slik i Apg Gj. kap 3 «Og Livets Fyrste drepte dere… Og nå, brødre, vet jeg at dere gjorde det i uvitenhet, slik også rådsherrene deres gjorde. Men det som Gud har forkynt på forhånd ved alle sine profeters munn, at Kristus skulle lide, det har Han oppfylt på denne måten». Her står det vitterlig at «Han» har oppfylt Sitt profetiske Ord på denne måten.

Salme 118.22–24 sier: «Steinen som bygningsmennene forkastet, er blitt hovedhjørnestein. Dette er Herrens verk. Det er underfullt i våre øyne. Dette er dagen som Herren har gjort. Vi vil fryde oss og glede oss på den.»

2. Kor 5.19 «Det var Gud som i Kristus forsonte verden med seg selv» – og redskapet han brukte var jødene. Derfor sier Jesus: «Frelsen kommer fra jødene.»

3) Dersom pakten med Abraham ikke lenger gjelder det jødiske folket, må de regnes som alle andre folkeslag. Da er det ikke lenger slik at Gud handler med dem på en særskilt måte som et folk. Da vil heller ikke det profetiske Ord ha noen gyldighet, og dagens gjenopprettelse av nasjonen Israel vil kun være en politisk prosess uten noen bibelsk implikasjon.

La meg dele noen betraktninger omkring den moderne gjenopprettelsen av Israel og jødene som vender tilbake til landet Gud en gang gav dem.

1) Denne prosessen er først og fremst initiert av Gud. I det store gjenreisnings kapittel i Esekiel 36, går begrepet «Jeg skal», igjen i vers etter vers. «Jeg skal ta dere fra folkeslagene», «Jeg skal føre dere inn i deres eget land», «Jeg skal stenke rent vann på dere», «Jeg skal gi dere et nytt hjerte», «Jeg skal gi dere Min Ånd» og så videre. Hele veien er det Gud som står bak og gjennomfører Sitt verk.

2) Israels gjenopprettelse er ikke av fortjeneste, men et uttrykk for hans nåde og trofasthet.

3) Selv om Gud vil velsigne, sier Han at dette skjer for at Hans navn skal bli forherliget. «Det er ikke for deres skyld Jeg gjør dette, Israels hus, men for Mitt hellige navns skyld… Jeg skal hellige Mitt store navn… Folkeslagene skal kjenne at Jeg er Herren, sier Herren Gud, når jeg blir helliget midt iblant dere for øynene på dem» Esekiel 36.22–23.

4) Israels fysiske gjenopprettelse vil etterfølges av åndelig gjenopprettelse. Esekiel forkynner: «For Jeg skal ta dere fra folkeslagene og samle dere fra alle landene, og Jeg skal føre dere inn i deres eget land. Så skal Jeg stenke rent vann på dere, så dere skal bli rene. Jeg skal rense dere fra alle deres urenheter og fra alle deres avguder. Jeg skal gi dere et nytt hjerte og gi dere en ny ånd i deres indre. Jeg skal ta steinhjertet ut av kroppen deres og gi dere et kjøtthjerte i stedet. Jeg skal gi dere Min Ånd i deres indre» Kap 36.24–27

I Romerbrevet kapittel 11 bekrefter Paulus denne åndelige prosessen «Hvis nå deres fall er blitt til rikdom for verden og deres fåtall til en rikdom for hedningefolkene, hvor mye mer da deres fylde!», «For om deres forkastelse er til forlikelse for verden, hva vil da deres antakelse være, om ikke liv av døde?», «og slik skal hele Israel bli frelst, som det er skrevet: Utfrieren skal komme fra Sion, og Han skal vende ugudelighet bort fra Jakob» vers 12,15 og 26. Gud forbereder et suverent verk til enorm velsignelse både for og via dette folket.

Det mest alvorlige med Saugstads artikkel er hvorledes hun mener vi skal møte dette folket. Hun bruker begreper som: «den jødiske misforståelse», «omvendelse fra en løgn» og «reddes ut fra sine egne vrangforestillinger».

Det er jo nettopp dette Paulus advarer mot, når han sier «ros deg ikke overfor grenene! Men dersom du roser deg, så husk at det er ikke du som bærer roten, men roten som bærer deg». «Vær ikke hovmodig, men frykt.» Rom 11.18 og 20.

Arbeidet til Internasjonale Kristne Ambassade Jerusalem er motivert av en genuin kjærlighet til det jødiske folk og nasjonen Israel.

Vi erkjenner som kristne står vi i gjeld til dette folket, idet vi har fått del i de åndelige godene fra dem, ref Rom 15.27. Med Guds Ord som basis kommer dette arbeidet til å fortsette ut i fra Jesaja 40.1 «Trøst, ja trøst Mitt folk».