Kommunalt støttet antisemittisme og diskriminering

Åpent brev til ordfører Marte Mjøs Persen, Bergen kommune.

For få dager siden ble en ny, stor lekeplass i Solheimsgaten i Bergen åpnet. Dette var en del av Bergen kommunes områdesatsing. På murveggen på en av sidene av lekeparken er det malt en tradisjonelt kledd ortodoks, jødisk mann, med palestinsk flagg i hånden, og en merkelapp med bokstavene «BDS».

Ambisjonen for lekeplassen var at den skulle være inkluderende og samlende. Da er det forkastelig at plassen ekskluderer spesielle grupper barn og unge, i dette tilfelle barn og unge med jødisk og/eller israelsk familietilknytning. Bildet har skapt sterke reaksjoner, og kommunen har først etter at disse reaksjonene kom, beklaget og vil fjerne maleriet. Vi er takknemlig for at det ble reagert så raskt når det først ble debatt om dette.

Samtidig har byrådet uttalt at de vanligvis har høy terskel for å fjerne gatekunst, også verk som provoserer og med sterk politisk brodd, og at dette er en lekeplass for barn og alle skal føle seg velkomne. Videre uttaler kommunen at kontroversiell og provoserende politisk gatekunst hører ikke hjemme på dette stedet selv om de ønsker det velkommen i andre deler av byen.

Dette er ikke første gang klart antisemittiske uttrykk i det offentlige rom blir beklaget og trukket tilbake først etter en mediastorm. Slik skal det ikke være. For Bergen kommune, som har finansiert dette, vitner dette om en usedvanlig dårlig dømmekraft da de finansierte og godkjente prosjektet. Vi peker i denne forbindelse på at en annen gatekunstner for kort tid siden lagde et veggmaleri som fremstilte daværende statsminister i Israel, Netanyahu, som Hitler. I et slikt tilfelle er det ikke tilstrekkelig å sette en bestilling om at det ikke skal være åpenbart støtende eller diskriminerende dersom det ikke følges opp i den videre prosessen.

Det aktuelle bildet er laget som en tradisjonell antisemittisk karikatur av en jøde. Hadde kunstneren ønsket å ramme Israel som sådan, i og med at karikaturen holder et palestinsk flagg og har et BDS-logo på skulderen, ville det naturlige vært å illustrere en typisk israeler. Når han i stedet valgte en karikert ortodoks jøde, holder han jødene som gruppe ansvarlig for det Israel foretar seg. Dette er i seg selv antisemittisk.

Karikaturen av den ortodokse jøden er gjort på en nedlatende og defamerende måte i gammeldags anti-semittisk stil. I tillegg nedverdiger og latterliggjøres denne jøden ved at han blir tvunget til å holde opp en vimpel i palestinske farger. Det gir assosiasjoner til jødene som ble tvunget til å skrubbe brosteinene mens nazister så på og lo. I tillegg latterliggjør karikaturen denne jøden ytterligere ved å sette en BDS-merkelapp på skulderen hans. Det gir assosiasjoner til den gule david-stjernen som jøder ble tvunget til å bære. Ved dette blir jøden i realiteten tvunget til å forhåne og spytte på Israel som har vært og er nødhavn for jøder i nød og på flukt fra den slags trakassering.

Det har de siste årene vært en god del offentlig debatt omkring ironi mot og latterliggjøring av jøder. Kommunen burde derfor vært bevisst at slike bilder har sin rot i anti-semittisme, vekker dystre minner og at dype sår blir revet opp. At kommunen likevel må ha ment at dette var greit og finansierte en utsmykning av en lekepark med en slik antisemittisk billedbruk som jødiske og israelske barn og unge er godt kjent med fra historien, er mer enn ubetenksomt. Det er skandaløst.

Vi forventer at en kommune tar hånd om og omfavner hele befolkningen.

Vi er også sterkt provosert av at kommunen ved sin uttalelse ser ut til å ønske bildet velkommen andre steder i byen. Det ser ikke ut til at kommunen har forstått det antisemittiske budskapet bildet bærer utover det selvfølgelige, at barn på en lekeplass skal skånes fra politisk propaganda.

Det er ifølge Likestillings- og diskrimineringsloven §6 ikke lovlig å henge ut en spesiell befolkningsgruppe eller folkeslag. Dette kalles diskriminering eller rasisme. Enhver kommunal eller statlig virksomhet skal ikke tøye slike grenser, men sørge for å være trygt innenfor dem.

Vi ønsker belyst følgende:

1. Vi forventer at en kommune tar hånd om og omfavner hele befolkningen. Er det ikke da i strid med kommunens oppgave å finansiere kunst som provoserer og forhåner en spesiell gruppe av byens innbyggere?

2. Det er grenser for hva som kan aksepteres bare fordi det rubriseres som kunst eller ironi eller et skarpt formulert politisk budskap. I dette tilfellet dreier det seg om en anti-semittisk tegning med røtter i gammelt jødehat. Det har ikke beskyttelse i ytringsfriheten og er straffbart. Da er det uforsvarlig, uansett hvor i byen det blir malt opp. At det var på en lekeplass, gjorde det bare enda verre, men det er ille nok i og for seg. Fastholder kommunen at illustrasjonen er velkommen andre steder i byen?

3. Hvilke tiltak vil kommunen gjøre for å forhindre at slike overgrep skjer i fremtiden?

4. Hvilke tiltak vil kommunen gjøre for å demme opp mot den økende antisemittismen som finner sted?

5. Vil kommunen kreve betalingen til kunstneren tilbake, da de vel ikke kan være med på å finansiere jødehat og maleriet åpenbart er i strid med bestillingen?

Vi forventer at dette undergis en seriøs behandling i kommunen og at våre spørsmål besvares fyldig og uten trenering.

Hjelp Jødene Hjem, Den Norske Israelsmisjon, Med Israel For fred, Internasjonale Kristne Ambassade Jerusalem, Fellesinnsamlingen for Israel / Keren Hayesod Norge, Ordet og Israel, International Israel Alliance, Norge-Israel-foreningene, Det Jødiske Samfunn i Bergen, Frihet Misjon