SATIRE: Politiet har beslaglagt den svensk-jødiske forfatteren og komikeren Aron Flams bok «Det här är en svensk tiger».

Svensk svik skal fortsatt forties

En god svenske holder tyst om det som skjedde under krigen.

Tidlig på morgenen tar fire bevæpnede politifolk seg inn i kontorene til en forfatter. I razziaen beslaglegger de 1,5 tonn bøker som de bærer med seg ut i en medbrakt varebil.

Bøkene blir oppbevart av politiet i påvente av mulig destruksjon. Forfatteren må møte i retten og risikerer en halv million i bot.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Scener fra et undertrykkende diktatur langt borte? Nei, dette politiraidet skjedde i vårt naboland Sverige 11. juni i år. Hele det tredje opplaget av den jødiske komikeren og forfatteren Aron Flams bok «Det här är en svensk tiger» ble tatt i beslag.

Flams begjæring om å få bøkene frigitt ble avvist av retten tidligere denne uken og saken mot ham skal opp for svenske domstoler i slutten av september.

Bildet viser forsiden på Aron Flams bok «Det här är en svensk tiger». Foto: Skjermdump

Det er for mange svensker fortsatt et lite velkomment emne i den offentlige debatten. Men formelt sett er det ikke bokens innhold, men dens omslag som får politi og påtalemyndighet til å benytte sine maktmidler.

Grunnlaget for det dramatiske inngrepet er ganske komplisert, men her er et forsøk på forklaring: Flam hevder at Sverige systematisk har fortiet de lite ærerike delene av landets krigshistorie.

Dette illustrerer han på bokomslaget ved å lage sin egen parodiske vri på den kanskje mest kjente svenske plakaten fra krigen «En svensk tiger».

Den ikoniske plakaten oppfordret befolkningen til å tie ved å spille på de to betydningene av det svenske ordet «tiger», som altså både betegner det majestetiske kattedyret og presensformen av verbet å tie.

Men i Flams satiriske og omarbeidede fremstilling gjør tigeren nazihilsen og bærer hakekorset, altså en hentydning til at befalingen om å tie også har dreid seg om å hysje ned svensk unnfallenhet overfor nazistene.

Hos påtalemyndighetene trekker man imidlertid ikke på smilebåndet. De oppfatter Flams satire et brudd på den copyrightbeskyttelsen som fortsatt skal gjelde for denne krigsplakaten 75 år etter krigens slutt. Rettighetene til plakaten eies av et svensk museum som har et annet syn på krigshistorien enn Aron Flam.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Hva skal vi så kalle det lovbruddet som paragrafrytterne i svensk påtalemyndighet mener er begått i denne saken? Dreier det seg om ulovlig humor, straffbar satire eller kanskje kriminell komikk?

Latterlig er det i hvert fall uansett. Og hvis de underliggende realitetene ikke hadde vært så alvorlige, kunne det hele betraktes som en slags svenskevits. En type svenske tilstander på humorområdet.

Men når vi har sluttet å le av svenskene, så er det tid for å slutte seg til protestene mot behandlingen av Aron Flam. For det engasjerer jo oss når forfattere og kunstnere straffeforfølges for sine ytringer i land fjernt fra våre kyster.

Og da bør det også berøre oss når det gjelder en person som befinner seg rett på andre siden av svenskegrensen. Vi er helt enig med lederen i den svenske publisistklubben, Robert Aschberg, som overfor Aftonbladet påpeker at det «er livsfarlig om staten skal bestemme regler for hva man kan spøke med og ikke».

Så er det å håpe at debatten om «Det här är en svensk tiger» etter hvert også kan flytte seg fra bokens omslag til dens innhold.

For konflikten om opphavsrett skygger nå for det egentlige ordskiftet som svenskene burde ta med utgangspunkt i denne brannfakkelen av en bok.

Det handler om det sviket som Sverige begikk ved å samarbeide så tett som de gjorde med Nazi-Tyskland. Regjeringen stilte det svenske jernbanenettet til disposisjon for frakt av tyske soldater frem og tilbake til frontlinjene, blant annet i Norge.

Sverige hadde både før og under krigen et kongehus og et offiserskorps som var pinlig tyskvennlig. Svenske avisene fikk statlig munnkurv når det gjaldt negativ omtale av Hitler og nazistene.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Det fant de aller fleste seg i med et stolt og viktig unntak for sjefredaktør Torgny Segerstedt i Göteborgs Handels- och Sjöfartstidning.

Slik fungerer faktisk rettsfarsen mot Aron Flam som en ytterligere understrekning av det som er hans hovedpoeng: Ennå i dag forventes det av en god svenske at han skal tie om det som skjedde under krigen.