facebook: – Samme dag som jeg
...
facebook: – Samme dag som jeg opprettet Facebook-profil fikk jeg det første nakenbildet av en utenlandsk mann. Jeg var da 15 år gammel, forteller Maria fra Filippinene. Foto: Richard Drew, AP / NTB scanpix
utenrikskommentar
Kampen mot cybersex
Del
Samme dag som jeg opprettet Facebook-profil fikk jeg det første nakenbildet av en utenlandsk mann. Jeg var da 15 år gammel.

Dette fortalte Maria fra Dasmarinas på Filippinene til en av mine kolleger som for få dager siden kom hjem fra en reportasjetur på Filippinene. Hun møtte jenta i en landsby i utkanten av Manila.

For litt over en uke siden var det mange som satte morgenkaffen i halsen da de leste reportasjen i Aftenpostens A-magasin om en norsk mann som hadde forgrepet seg på unge jenter fra Filippinene.

Filippinske «Trisha» (7) og «Shane» (3) ble solgt til en norsk lokalpolitiker fra Vestlandet av sin egen mor. Onsdag 20. februar ble den nå snart 50 år gamle nordmannen dømt for å ha medvirket til seksuelle overgrep mot søskenparet og rundt 100 andre filippinske barn, de fleste under 10 år.

Morens advokat mener hun er et offer for omstendighetene på Filippinene. Uten utdanning var det vanskelig å konkurrere i arbeidsmarkedet. Hun så på chattingen som en mulighet for å tjene penger på andre måter, uten å tenke på hvilke juridiske konsekvenser det kunne få.

Pengene gikk stort sett til å utbygge huset hun og familien bodde i. Moren fikk spørsmål om hvorfor hun solgte barna på denne måten, og hun fortalte at Trisha hadde eksem på huden og trengte penger til medisiner.

Hun hadde også behov for 600 pesos i måneden til skolepenger.

Det som nå kommer for dagen og som blir satt på agendaen av norske og internasjonale medier, er bare toppen av et stort isfjell.

Cybersex trafficking er en form for moderne slaveri som først har blitt mulig i den digitale tidsalder. Cybersex trafficking er direktesendte seksuelle overgrep rettet mot barn, streamet via internett og iscenesatt av voksne som mot betaling tilbyr disse tjenestene til pedofile – hvor de enn i verden befinner seg.

Før internett måtte sex-kundene reise til Filippinene, og ofrene for trafficking ble rekruttert fra barer og klubber. I dag kan overgripere og pedofile komme inn på et barnerom på Filippinene gjennom kun noen få tastetrykk på datamaskiner eller mobiltelefoner.

Ofrene er unge, og noen ganger svært unge, og ofte er det foreldrene til barna som ser muligheten til å kunne tjene noen lettvinte penger.

Filippinene er det landet i verden der befolkningen er aller mest på sosiale medier, og et område i Manila er det stedet hvor det tas flest selfies i hele verden.

Størstedelen av befolkningen har nettilgang, og mange behersker engelsk. Altså gjør språket det lettere å komme i kontakt med mulige ofre sammenlignet med andre land i Sørøst-Asia.

Utvikling som egentlig er positiv, som engelskkunnskap, blir her et farlig redskap. Det er heller ikke nødvendig med noen form for registrering for å kjøpe simkort til mobiltelefoner, og de fleste telefonnumre kan derfor ikke søkes opp.

I tillegg jobber mange filippinere i andre land og sender penger hjem, noe som har ført til flere tilgjengelige overføringstjenester.

Cavite er et av prosjektområdene til Misjonsalliansen og ligger i utkanten av Manila. Byen heter Dasmarinas og er et område folk passerer når de drar til og fra de omkringliggende provinsene.

Her har det vært en stor økning i antall rapporterte tilfeller av seksuelt misbruk av barn over internett.

Gjennom partneren vår, PCMN (Philippine Children Ministries Network), jobber vi med å forebygge seksuelle overgrep over nett. Ungdommer bidrar frivillig og har kurs for barn om seksuelle overgrep, og de har nå også begynt med kurs for foreldre.

Under kursene kommer det frem at misbruk på nett er et stort problem. Barna får tilsendt upassende bilder og vet ikke hvordan de skal håndtere det.

Maila, en av de frivillige ungdommene i prosjektet, forteller at de besøkte en barneskoleklasse og spurte om noen hadde fått tilsendt slike bilder. Over halvparten rakk opp hånda.

På skolen lærer de kun om mobbing på nett, men ikke noe om hva de skal gjøre når vestlige menn sender bilder eller vil betale for at de tar bilder av seg selv.

Ofte tror barna at det de sender tilbake kun kommer til personen de snakker med. Sannheten er at bildene trolig kan være spredd videre over internett.

Desperasjonen etter raske penger gjør at disse barna er spesielt utsatt. Når Misjonsalliansens partnerorganisasjon hører om barn som er utsatt for dette hjelper de til med å slette alle spor og sender barna videre til de riktige instansene.

I tilfeller hvor foreldrene står bak dette, må barna ut av hjemmet og inn i fosterhjem.

Saken som ble avslørt av A-magasinet viser viktigheten av det forebyggende arbeidet som Misjonsalliansen og PCMN gjør på Filippinene.

debatt,andreas andersen,misjonsalliansen,dasmarianas,filippinene,manila,cybersex,cavite,pcmn