– Hvorfor tillater dere muslimer å flytte til Norge?

Kristne i Midtøsten vet hva slags fare radikal islamisme utgjør. Kanskje forstår de noe som ennå ikke har gått opp for oss i Norge.

– Jeg forstår det ikke. Hvorfor tillater dere muslimer å flytte til Norge?

LES: Folder hender for terrorister

Det er en egyptisk-koptisk butikkeier som stiller meg spørsmålet. Han har selv vært i vår del av verden og sett hvordan kvinner med niqab beveger seg på gatene europeiske hovedstader med den største selvfølgelighet. Han forstår det ikke.

Selv har han bodd i Egypt gjennom perioden da Det muslimske brorskapet forsøkte å ta makten og forvandle landet til en islamsk republikk, under president Mohamed Mursi. Islamistene gikk for langt og pådro seg det egyptiske folkets vrede, egypterne ønsket ikke sharialover, det var ikke derfor de gikk ut i gatene og kastet president Hosni Mubarak, egypterne ønsket frihet og brød.

– Jeg kan ikke forstå hvordan det er mulig at dere lar islamister få opphold fordi de flykter fra myndighetene i hjemlandet.

«Magid» rister på hodet. – De ville aldri ha innrømmet dere noen av de samme rettighetene.

Formuleringene kan høres harde ut. Men uttalelsene er preget av at mange egyptiske kristne har følt at de har vært i en eksistensiell kamp med de radikale islamistene.

– Hadde det ikke vært for at Mursi ble styrtet ville mange kristne ha dratt. Alle begynte å se etter muligheter for å reise og begynte å planlegge da han kom til makten. Nå er det bedre.

LES OGSÅ: Frykten sitter i veggene

I Egypt har landets nye sterke mann president Abdel-Fattah al-Sisi slått ned med jernhånd på landets islamistbevegelser. De fleste kristne støtter ham, selv om politiet og sikkerhetsstyrkene fortsatt altfor ofte ser den andre veien når kristne blir angrepet og drept. Men majoriteten av de kristne føler fortsatt at Sisi har rett når han velger å konfrontere islamistene og i stedet promoterer en mer moderat og tolerant form for islam, med utgangspunkt i Al-Azhar-universitetet, verdens eldste og mest anerkjente islamske lærested.

Kanskje ligger det også her en lærdom. Norske myndigheter har ofte, kanskje for ofte, valgt å gå i dialog med ekstreme og bokstavtro grupper, i stedet for å lete etter røster blant muslimene som våger å stå opp mot krefter som aktivt ønsker å bekjempe vestlige og demokratiske idealer. Kanskje er det på tide å ta kampen, også her i Norge.

Én irakisk assyrer jeg snakket med for litt over en måned siden la ikke fingrene i mellom da han beskrev islam som religion.

– Du vet at Mohammad var en pedofil som giftet seg med en niåring? Du vet at mye av det som står i Koranen bare er hentet fra andre religiøse skrifter, som toraen og Bibelen?, sa «Fuad».

Tidligere var Fuad arabisk nasjonalist. Han trodde på det irakiske Baathpartiets idealer, om at det ikke spilte noen rolle om man var sunnimuslim eller sjiamuslim, kristen eller muslim. Mange kristne pleide å tenke sånn. Noen eldre drømmer og tenker tilbake til tiden da diktatorer som president Gamal Abdel-Nasser styrte Egypt og drømmen om en stor, felles arabisk nasjon var levende.

Men drømmen om dette fellesskapet er knust. I Midtøsten har radikale islamistgrupper opplevd en voldsom vekst de siste tiårene. I samme periode har kirken og den kristne identiteten blitt viktigere for mange kristne i regionen. De som tidligere var nasjonalister og marxister har nå funnet tilbake til sin kristne identitet, uavhengig av hvor religiøse eller troende de er.

Selv om jeg ikke ville formulert meg som mine kristne venner, og selv om jeg mener at muslimer, selvsagt, på linje med alle andre, har krav på samme rettigheter og respekt som kristne, også når de kommer som flyktninger til Norge, er det umulig ikke å reflektere om det er noe de har skjønt, de som mener at vi i Vesten er for ydmyke, forsiktige og nervøse i vår håndtering av radikal islam:

– Hvorfor er det sånn at dere nekter å støtte oss kristne, mens dere lar landene deres bli overflommet av muslimer?

-----------

* Les mer av det Lars Akerhaug har skrevet i Dagen