Klimakrisen trenger handling og utradisjonelle partnerskap

Årets valg er for viktig til at retorikk og polarisering skal ødelegge for nødvendige klimagrep. Da må vi jobbe sammen, redusere konfliktnivået og innføre effektive klimatiltak som virkelig virker.

Ingen er tjent med en lettsindig holdning til klimatiltak som rammer familier og bedrifter. Kloden trenger et klimaparti som demper konflikten, og kan holde hodet kaldt og hjertet varmt.

Dessverre ser vi en norsk klimapolitikk som preges av symboltung retorikk og lite forståelse. Frp har liten forståelse for konsekvensene klimaendringen allerede har for kloden og verdens aller fattigste. På den andre siden finner vi MDG, som har for liten forståelse for følgene av en umiddelbar oljestans – både for familieøkonomi, arbeidsplasser og næringsliv på Vestlandet.

Klimakonflikten bidrar til å gi MDG og Frp økt synlighet, men det kutter ikke i utslippene. Og det har vi dessverre ikke tid til. Vår frykt er at en hard klimaretorikk bidrar til polarisering og mindre forståelse. Når MDG-representanter klemmer bomringen eller vil øke prisen på fredagstacoen med 50 kr, så bidrar dette kun til konflikt. Økt konflikt er sjeldent et godt virkemiddel. Ei heller når det gjelder å redusere utslippene.

Denne generasjonen er den siste som kan forhindre at kloden varmes over 1,5 grader. Da trenger vi et klimaparti som KrF, som er opptatt av å halvere utslippene innen 2030 på en realistisk og fornuftig måte.

Vi trenger et klimaparti som KrF, som er opptatt av å halvere utslippene innen 2030 på en realistisk og fornuftig måte.

Parisavtalen må nås. Vi har ikke noe alternativ. Dersom vi skal klare denne oppgaven, må Norge omstille fossilbiler til elbiler, utvikle nullutslippsløsninger som hydrogen både for den maritime næringen og andre områder av transportsektoren. Sokkelen må elektrifiseres, og vi må satse stort på havvind i de samme områdene, innføre nøytral CO₂-avgift, gjøre fergetransporten utslippsfri, og mye, mye mer.

I tillegg kan ikke klimaengasjement stoppe ved svenskegrensen; vi må bidra med utslippskutt i Afrika og Asia. Energibyrået (IAE) sitt veikart for 2050 konkluderer med at vi er avhengig av et internasjonalt samarbeid for å nå Parismålene. Et internasjonalt samarbeid gjør det ikke bare billigere å kutte utslippene i Norge, et samarbeid er nødvendig for å nå utslippsfri-målet i 2050.

Derfor har regjeringen, med KrF i spissen, vedtatt en historisk satsing de neste fem årene på 10 milliarder kroner i et klimarettet utviklingsfond. Fondet har potensial til å få utløst store private investeringer, og samlet gi en effekt på 100 milliarder kroner. Dette tiltaket redusere de globale utslippene langt utover det som ville vært mulig å få til for den samme summen i Norge. Derfor er det så avgjørende å tenke globalt!

Miljøorganisasjonen Zero sier at dette er et av de aller viktigste tiltakene Norge kan gjøre for å redusere utslipp. Med dette «tar regjeringen på seg den internasjonale ledertrøya i en sak som vil være avgjørende i kampen mot klimakrisen».

Vi trenger å jobbe sammen for å finne flere gode og målrettede tiltak som kutter utslippene. Også på tvers av de mer velkjente skillelinjene i politikken. Dersom vi klarer å samles om gode tiltak som monner, og samtidig demper klimakonflikten, vil det være avgjørende. Tiden er for knapp til hard retorikk; nå trenger vi tiltak.

Vi nødt til å jobbe sammen for hverandre, og sammen for å forandre!