Landsbyen som inngikk pakt med Israel

Byen Kirjat-Jearim har en unik historie, både om en fredspakt inngått med list og som vertskapsby for den hellige paktkisten. I dag står befolkningen fremdeles side om side med det jødiske folk.

Kirjat-Jearim ligger 12 km vest for Jerusalem, langs motorveien mellom Jerusalem og Tel Aviv. Her ligger også ruinene etter den gamle Kirjat-Jearim og en liten arabisk by, Abu Gosh. I det gamle Israel lå Kirjat-Jearim på grensen mellom Juda og Benjamin, og før Josvas tid var det gibeonittene som bodde der.

Første gang vi hører om Kirjat-Jearim i Bibelen er hos Josva, som en av fire navngitte gibeonitt-byer. I Josva 9.17 b. leser vi; Byene var Gibeon, Kefira, Beerot og Kirjat-Jearim. Gibeon beskrives her som en stor befestet by, mens Kirjat-Jearim synes å være den minst viktige.

Vannbærerne og vedhoggerne: Hvem var så disse gibeonittene i Kirjat-Jearim? Jo, det var folket som ikke ville gå i krig mot israelittene på vei inn i det lovede land. De hadde hørt hva Gud gjorde for jødene ved utflukten fra Egypt. Og de hadde sett hvordan Gud la nabobyen Jeriko i grus. Derfor fikk gibeonittene respekt for jødenes Gud, og fryktet at noe lignende skulle skje i deres egne byer.

Josva 9 forteller at gibeonittene møtte Josva med list, og lurte ham til å tro at de kom fra et land langt borte. En delegasjon med slitte klær og tørre brødleiver overtalte israelittene til å inngå en pakt med dem, en pakt som forpliktet til gjensidig beskyttelse og fred.

Tre dager senere fikk Josva vite at gibeonittene slett ikke var «et land langt bortefra», men fra Gibeon i nærområdet. Da Josva dro opp til Gibeon og konfronterte lederne, fikk han høre at gibeonittene virkelig fryktet dem. De sa: Dine treller hadde fått vite at Herren din Gud hadde lovt sin tjener Moses at han ville gi dere hele landet og utrydde for dere alle dem som bor der. Da ble vi levende redde for dere, og derfor gjorde vi dette, Josva. 9.24. Det endte med at gibeonittene skulle tjene ved møteteltet som vannbærere og vedhoggere.

Avtalen blir mottatt som en provokasjon i nabobyene. Kongen av Jerusalem allierer seg med kongene i Hebron, Jarmut, Lakisj og Eglon, og går til angrep på gibeonittene. De aksepterer ikke at Gibeon har inngått en pakt med Josva, og kommer for å hevne seg på folket.

Men da står Josva og folket fast ved sitt ord, og kommer gibeonittene til unnsetning. Josva og hæren marsjerer hele natten for å overraske angriperne. Gibeonittene stiller seg side om side med Josvas menn, og sammen jager de fienden bort. Også Gud kommer med overnaturlig hjelp som haglbyger fra himmelen og at dagen forlenges. Josva 10.13 forteller at verken før eller siden har solen stått stille på himmelen, slik Herren gjorde for israelittene og gibeonittene den dagen.

Fredsbyen Abu Gosh: Over den gamle Kirjat-Jearim ligger nå byen Abu Gosh. Abu Gosh er best kjent for sine musikkfestivaler og for å lage landets beste hummus. Ja, pluss en vesentlig ting til: Den gode relasjonen mellom jøder og arabere har blitt deres varemerke.

I 1947/48 var den lille arabiske byen nøytral, og sluttet seg ikke til opprøret mot jødene som 36 andre arabiske landsbyer sto bak. De hjalp isteden jødene videre da opprørerne prøvde å blokkere veien til Jerusalem.

Og mens krigen har pågått med bomberegn fra Gaza og gjengledende angrep fra den israelske hæren, har innbyggerne i Abu Gosh stått sammen, jøder og arabere, og nektet å være hverandres fiender. 13. mai samlet hundrevis av mennesker seg på broen over motorveien for å vise enhet og gjensidig støtte. Nesten som på Josvas tid, men denne gang uten våpen. Lignende markeringer er også gjennomført andre steder, i Israel.

Vertskapsby for paktkisten: En siste ting vi må si om Abu Gush/Kirjat-Jearim er at byen ble vertskap for jødenes aller helligste religiøse symbol, nemlig paktkisten. På Samuels tid var det krig mellom israelittene og filisterne, og Elis sønner tok med paktkisten til fronten i håp om seier. Men krigen ble vunnet av filisterne, som også stjal paktkisten som krigsbytte.

Gud straffet filisterne med byller og sykdom, og ødela Dagon-statuen deres. På grunn av plagene ble paktkisten sendt fra den ene filisterbyen til den neste; fra Asjdod til Gat, og videre til Ekron. Alle steder lå Herrens hånd hardt over folket (1. Samuel 5.6). Og etter sju måneder bestemte filisterne seg for å sende paktkisten tilbake til Israel, sammen med gullfigurer av byller og mus som unnskyldning for rovet.

Paktkisten kom først til Bet-Sjemesj, og ble så satt i huset til Abinadab på haugen, i Kirjat-Jearim. Abinadabs sønn, Elasar fikk oppdraget å vokte Herrens paktkiste, som ble i Kirjat-Jearim helt til kong David flyttet den til Jerusalem (2. Sam 6.3). Dette ble til velsignelse for folket.

Kan pakten mellom Israel og Kirjat-Jearim inngått for 3000 år siden fremdeles bære frukt av enhet i dag? Og høster befolkningen i Abu Gosh fremdeles velsignelse etter at paktkisten ble tatt så godt imot i Kirjat-Jearim?