Debatt
JØDEHAT: Urkirken var knapt nådd tredje eller fjerde generasjon – før jødehatet snek seg inn i tankegangen hos toneangivende hedningkristne lederskikkelser, skriver Odd Sverre Hove.
Jarl Fr. Erichsen / NTB
Jødehatets egentlige vesen
Gud har en metafysisk fiende med en egen metafysisk hær. Han hater Gud. Derfor hater han også Guds folk, Israel.
Jødehat er et beinhardt og nådeløst hat – med jødisk blod og død som formål og endestasjon. Men det er samtidig ideologisk sett mykt, føyelig og formbart som myk leire – når det gjelder å infiltrere seg selv inn i en hvilken som helst politisk ideologi eller maktstørrelse.
Begge deler kan vi se av jødehatets historie. I faraos Egypt kom det en ny farao «som ikke kjente Josef». Jødehat-ideologien hans handlet om å utrydde jødefolket ved å drepe de nyfødte jødiske guttebarna. Eller ved å pålegge hele folket tyngre og tyngre slavearbeid.
I Sinai-ørkenen ble jødefolket konfrontert med en annen jødehater: Amalek. Han satset på folkemord på hele jødefolket med ett knusende militært angrep. Det ble nedkjempet fordi Moses fikk hjelp til å holde hendene sine løftet i vedvarende bønn.
