Ja, vi gråter for Gazas barn

Gazas barn fortjener noe bedre enn det regimet de lever unde ri dag, skriver lederskribenten i dagens leder.

Forkynneren Bjørn Olav Hansen etterlyste her i Dagen på onsdag kristne tårer for Gazas barn.

La oss si dette veldig klart både som kristne og som Israelvenner: Hvert eneste barn som mister sitt liv i krig er en katastrofe. Det gjelder uavhengig av nasjonalitet, religion eller etnisitet. Et lite menneske med livet foran seg blir fratatt den retten de har fått av Skaperen til å vokse opp. Livstråden slites brutalt over ved livets begynnelse.

Den forferdelige menneskelige lidelsen som utspiller seg på Gaza-stripen i disse dager, må vi alle ta inn over oss. Uavhengig av sympatier og antipatier i konflikten.

Altfor mange mødre gråter over å ha mistet sine dyrebare små. Altfor mange fedre må følge sine sønner og døtre til graven. Lidelsen er hjerteskjærende. Og den er til å gråte av.

Feilgrep

Selvfølgelig gjør Israel feil. Israel hevder da heller ikke at de er feilfrie. Det finnes ikke noen regjering i noe land som ikke gjør feilbedømninger eller mistak. Aller minst nasjoner som befinner seg i krig.

Vi må alle håpe at krigføringen i Gaza tar raskt slutt. For hver dag som går øker smerten og fortvilelsen på begge sider.

Israel har tilbudt og iverksatt våpenhvile ved en rekke anledninger de siste ukene. Men i stedet for å la våpnene tie og lette situasjonen for sin egen befolkning, har Hamas hver gang brutt våpenhvilen og fortsatt rakettbeskytningen av Israel. Slik forlenger de også lidelsen for Gazas barn.

Ja visst gråter vi for Gazas barn. Vi gråter for en hel generasjon barn som har blitt gisler for en islamistisk terrororganisasjon.

Ran

Terrorister som har tilranet seg makten i området der disse ungene skulle vokse opp. Muslimske fundamentalister som ikke har den minste respekt for menneskeliv, men i stedet dyrker brå død som inngangsport til Allahs paradis der storøyde jomfruer skal møte de som mister livet i jihad. Fanatiske krigere som omskaper barns skoler, sykehus og boligområder til rakettutskytningsramper.

Vi gråter for barna som brukes som menneskelige skjold av Hamas. Vi gråter for dem som må leve under et regime som utsetter sine barn for livsfare ved helt bevisst å velge å utføre sine krigshandlinger midt blant egen sivilbefolkning.

Først bruker de sine egne innbyggere som menneskelige skjold. Og deretter benytter de dødsofrene i propagandakrigen mot Israel. Et dobbelt misbruk av Gazas barn.

Katastrofe

Vi gråter for barna som må vokse opp i et område som styres av en organisasjon som tydeligvis hater israelernes barn mer enn de elsker sine egne.

Det er dette som er Gaza-befolkningens store tragedie. At de styres av folk som er forblindet av hat, fanatisme og vold. De som betaler den høyeste prisen for terrorregimet til Hamas, er Gazas barn.

Det er virkelig til å gråte av.