Skremmende hat, etnisk rensing og dobbeltmoral

Om jeg blir anklaget når jeg står på Guds ord, skader det meg ikke. Jeg bare undrer meg over at «Kristen-Norge» er kommet så langt på avveier, og at så mange er uvitende om de historiske fakta.

Jeg takker også for kritikerne. De gir meg anledning til å forklare nærmere. For det ser ut som en del ikke har forstått hva jeg skriver. Derfor denne avsluttende epistel.

Jeg har både praktiske og bibelske belegg for det jeg står fast på. Og jeg tror nok at mine kritikere hadde sett litt annerledes på sakene om de hadde lest Bibelen litt nøyere og dessuten hatt tusenvis av mulla Krekar-ere boende rundt over alt i Norge.

Dessuten undrer det meg at det går an å skrive så negativt om Israel i denne tid hvor Israel kjemper for sin eksistens og er omgitt av hatefulle muslimer på alle kanter, utenfra og innenfra.

Ut fra Jes. 14,1 skrev jeg at de som holder seg til Israel, det vil si de som vil bo sammen med jødene og underordne seg deres lovverk, de er ifølge Bibelen velkomne til å bo i jødenes land, Israel.

Jfr. også Jes. 56,6. Les også chartrene til Hamas og Den Palestinske Myndighet. Der skriver de rett ut at Israel skal utslettes og alle jøder drepes.

På deres kart over Midtøsten finnes ikke noe Israel. Det eksisterer ikke. Det hele er Palestina! Disse som står på dette bør utvises og fratas Israels borgerrett.

Her er det virkelig et skremmende hat som Israel har fått føle fra staten ble opprettet i 1948, og spesielt etter Oslo-avtalen i 1993.

Om jeg blir anklaget når jeg står på Guds ord, skader det meg ikke. Jeg bare undrer meg over at « Kristen-Norge» er kommet så langt på avveier, og at så mange er uvitende om de historiske fakta.

Det undrer meg også at ingen reagerer og protesterer på Mahmoud Abbas når han stadig gjentar at i hans «palestinske stat» får det ikke bo en eneste jøde. Palestina skal være jøderen! Dette er ok for verden! Er det ikke hat og etnisk rensing? Kan disse tause kritiske røster skyldes uvitenhet, eller jødehat?

Dessuten: Hele verdenssamfunnet syntes det var ok at alle jødene ble kastet ut av Øst-Jerusalem, og Samaria og Judea (i dag kalt Vestbredden) i 1948. Disse områder var jøderene i 19 år mellom 1948-1967.

Det var ingen protester da jødene ble totalt utestengt fra Klagemuren og Tempelplassen, Oljeberget og det jødiske kvarter i Jerusalem i 19 år! Det var bare jødene som ble utestengt.

Men dersom vi anbefaler at noen arabere bør ut av Israel blir det ramaskrik i hele verden. Dersom en araber blir drept av en jøde, skriker hele verden opp.

Om 100.000 arabere blir drept av arabere er det ikke mange protester. Dobbel standard, dobbeltmoral!

Og hva har Norge vært med på? Etnisk rensing i Israel!

Oslo-avtalen i 1993 delte opp Samaria og Judea i tre soner, A, B, og C. Sonene A og B er bare for arabere. Altså jøderene! Inntil i dag er det forbudt å komme inn der for jøder. I C-sonene der jødene bor, der bor også arabere. Dette er ren «etnisk rensing». Bare for arabere!

Dertil må vi huske at ikke alle arabere er terrorister. I Israel er det over 1,5 millioner arabere, 120.000 av disse er kristne, resten er muslimer.

De kristne driver ikke med terror og mord. I Israel er det bare muslimene som driver som terrorister. Ikke alle muslimer er mordere. Det fins også moderate og normale blant dem.

I vår første tid her i Israel, i begynnelsen av 50-årene, var min fars beste venn en kristen araber fra en liten araberby utenfor Haifa. Vi barna lekte med hans barn i vår barndom. Ennå har vi god kontakt med både hans barn og barnebarn.

Jeg husker godt rett før seksdagerskrigen. Da Nasser i Egypt herjet som verst og lovet å utslette Israel var jødene skrekkelig redde. Da sto denne kristne araber opp og skrev et leserbrev i Jerusalem Post med fullt navn og adresse.

Der trøstet han jødene med Guds ord. Han minnet jødene om landløftene i Bibelen, og sa at han visste godt at landet tilhørte dem, for Gud hadde gitt dem landet. Men han var takknemlig fordi han fikk lov til å bo der, og gå med Israel. Ja, han følte at han ble velsignet med Israel, skrev han. Og jeg kan bevitne i dag at hans familie i tredje generasjon i dag virkelig er velsignet.

Israel søker ikke hevn for alle de drap som palestinske terrorister nå har på sin samvittighet. De vet, skriver og sier: «Hevnen hører Herren til.» Men de prøver å finne nye lover som kan beskytte dem mot at disse terrorister fortsatt får lov til å skremme og herje i deres hovedstad, og som gjør at hele landet i dag lever i angst.

Bakgrunnen for jødehatet finner vi på Holocaust-musset Yad VaShem i Jerusalem. Det er den kristne erstatninsgteologi. Helt i begynnelsen av museet finner vi kopier av to statuer som står utenfor domkirken i Strasbourg. Den ene framstiller jøden, han har bind for øynene og «ser» nedover. Han er blind og skamfull.

Den andre statuen framstiller kvinnen, den kristne kirken med åpne klare øyne, og med kors i den ene hånden og sverd i den andre. Ved siden av står sitat fra våre kirkefedre Augustin og Krosostimus. Der forklarer de at fordi jødene ikke tok imot Jesus, men korsfestet han, er jødene for alltid under forbannelse. Derfor har den kristne kirken overtatt alle løftene til Israel. Jødene har vært ulydige, de kristne lydige.

Skolebarn i Israel som besøker dette museet blir undervist i at: «Vi (jøder) må forstå at de kristne hater oss, for de mener at vi (jødene) har drept deres Gud!»

Den kristne antisemittisme i løpet av 2000 år er bakgrunnen til og skyld i hele Holocaust!

Den etniske rensing begynte alt under det britiske mandatets tid. Det har hele tiden vært en kamp mellom de arabere som ville bo i sameksistens med jødene, og de som ville drepe dem.

Grunnleggeren av arabisk muslimsk lederskap var Haj Amin el-Husseini. Under den arabiske Jihad-oppstanden i 1936-1939 drepte Husseins morder-gangstere flere arabere enn britene gjorde. Hans mål var å drepe de arabere som ville leve i fred med jødene.

Hans etterfølger Yasser Arafat fulgte hans eksempel. I det palestinske opprøret 1988-1991 drepte PLO flere palestinere enn IDF gjorde. Som Husseini hadde Arafat som mål å drepe de palestinere som arbeidet med Israel.

Flere mener at konflikten her er fastlåst og at det aldri vil bli fred. Golda Meir sa: «Når de arabiske mødre elsker sine egne barn mer enn de hater jødene, da blir det fred.»

I dag sier mange her: «Om jødene legger ned sine våpen blir de utslettet. Om Hamas og Hizbollah legger ned sine våpen blir det fred!»

Det kan vel hende at dette først vil skje når Jesus snart kommer igjen som konge på Sion.

Les Gro Wenskes kronikk som var på trykk i Dagen 17. november og en del av reaksjonene.