Invitasjon til Vidar L. Haanes

Rektoren på MF skal få så mye spalteplass han måtte ønske i Dagen for å forklare problematiske sider ved Ole Hallesby.

«Hva skal MF gjøre med bysten av helvetespredikanten Ole Hallesby?» spurte teolog Gyrid Kristine Gunnes i en kommentar i Klassekampen i forrige uke. Svaret ga Gunnes i sin egen overskrift: «Ned fra pidestallen».

For henne står professoren og kristenlederen som et eksempel på en skikkelse som ikke fortjener slik heder. Det hjelper tydeligvis ikke at Hallesby gjennom fem tiår var en svært betydningsfull forkynner, forfatter og leder som nøt stor tillit hos hundretusenvis av norske kristne.

Gunnes setter kravet om detronisering av Hallesby med protestene og nedrivingene av statuer og minnesmerker i kjølvannet av drapet på George Floyd i fjor. Demonstranter har protestert mot at samfunnet skal ære personer man kan knytte til rasisme, kolonialisme og andre problematiske ting i fortiden.

For Gunnes er det Hallesbys alvorlige kall til omvendelse i hans mye omtalte radiosendte preken fra 1953 som er utålelig.

Få dager etter ble det kjent at bysten av Hallesby ikke lenger skal stå utenfor biblioteket på MF, men flyttes ned i kjelleren.

Rektor Vidar L. Haanes forklarer overfor Vårt Land at det har praktiske årsaker, men innrømmer at det var en artikkel i Teologisk Tidsskrift som gjorde at saken kom opp. Han avviser altså at utfordringen fra Gunnes er årsaken.

– Der blir det påpekt at Hallesbys holdninger i førkrigstiden var delvis fascistiske, og at han var knyttet til kritikkløs antisemittisme. Det er ikke holdninger vi ved MF står inne for, sier Haanes.

Artikkelen var skrevet av forfatter Arvid Nærø. I mai gjorde Nærø rede for vurderingene sine i en kronikk i Klassekampen. «Ole Hallesby var en del av Kirkas motstand mot nazismen, men samfunnskritikken hans fra mellomkrigstida viser en fascistisk tenker», skrev Nærø.

Det fikk førsteamanuensis Hans Bringeland ved NLA Høgskolen til å reagere. Han kommer senere i år ut med boken «Ole Hallesbys etiske teologi og teologiske etikk». «Ole Hallesby åtvara mot agitasjon som skapte misunning, men han var ingen anti-demokrat», skrev Bringeland i Klassekampen.

Han karakteriserte det som «eit drygt stykke» å plassere Hallesby i bås med fascister og nazister. Ikke minst siden Hallesby selv endte opp med å sitte de to siste årene av krigen i nazistisk fangenskap på Grini.

Rektor Vidar L. Haanes er professor i kirkehistorie med nyere norsk kirkehistorie som et av sine spesialfelt. Når han offentlig velger å diskreditere Hallesby på den måten han har gjort, ville det være nyttig om han kunne forklare hvorfor.

Vi er alle barn av vår tid har har gjerne vår tids blinde flekker. Ikke minst lutherske kristne er herlig fritatt fra å regne med ufeilbarlige mennesker. Historikere bør være de første til å erkjenne at det er langt vanskeligere å være klok enn å være etterpåklok.

Hallesby for ettertiden har fått et unyansert og lite dekkende rykte som helvetespredikant. Han var først og fremst en varm og frimodig Kristus-predikant.

I så måte kan vi som kristne i vår tid ha langt mer grunn til å la Hallesbys ord og livinnstilling ransake oss enn motsatt. Men nå er Haanes ønsket velkommen til å gi sin versjon av dette.

Historikere bør være de første til å erkjenne at det er langt vanskeligere å være klok enn å være etterpåklok.