SØKER TYRYGGHET: Krisen i Afghanistan skyver tusenvis av nye mennesker ut på en farefull ferd mot trygghet. I dag banker de på Europas dør, skriver Berit Hagen Agøy. Bildet viser flyktninger på flyplassen i Aten.

Ikke på vår vakt

Hva gjorde du for en av mine minste? Sammen kan vi redde en million sårbare mennesker i Europa.

Rundt 2015 tok Europa imot en million flytninger – så ble det stille. Myndighetene famlet og mislyktes i å etablere tilstrekkelig samarbeid til å takle flyktningekatastrofen. I stedet fikk vi strengere asyl- og innvandringspolitikk og strengte grenser ved Europas yttergrenser. «Aldri mer 2015!» ble et slagord blant europeiske politikere.

Men mens flyktningene forsvant fra avisenes forsider og politikernes prioriteringer, fortsatte de å komme til Europa. Lidelsene vedvarte, mange druknet i Middelhavet eller omkom på veien. Familier ble splittet og mistet sine kjæreste. Dette skjer fortsatt i dagens Europa. Det siste halvannet året har koronapandemien, naturlig nok, tatt vår oppmerksomhet, men den har ikke stoppet krig og konflikter som driver mennesker på flukt. Snarere tvert imot. De mest sårbare er enda mer utsatte under pandemien.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Les også
Mistet landet sitt, men fant troen

Krisen i Afghanistan skyver tusenvis av nye menneske ut på en farefull ferd mot trygghet. I dag banker de på Europas dør. Det er på tide å hente fram igjen Europas humanitet og nok en gang redde medmennesker. Det har Europa klart før. Sammen kan vi klare det igjen.

Påstandene kommer fra den felleskristne kommisjonen for migrasjon i Europa (CCME) som nylig møttes til generalforsamling i Brüssel. 41 kirker og kristne organisasjoner er med i kommisjonen, bl.a. Norges Kristne Råd og Den norske kirke.

Europeiske kirker har et sterkt engasjement for flyktninger, og de står i fremste rekke i det humanitære krisearbeidet. Som i Norge, er kirker ellers i Europa, tydelige talsmenn for flyktninger og asylsøkere. De holder myndighetene ansvarlig for å ivareta alles menneskeverd og rettigheter. Kirkene engasjerer seg fordi nestekjærligheten hører til kjernen i Jesu budskap. Å la være å hjelpe sin neste, er forakt for medmennesker og for Gud som skapte dem.

Generalforsamlingen til CCME kom med en klar uttalelse som oppfordrer til en ny europeisk dugnad for å redde menneskeliv. Trygge fluktruter må sikres og mottakssystemene må styrkes for å håndtere nye flyktninger på forsvarlig vis. Politisk samarbeid om forutsigbar og rettferdig ansvarsfordeling og juridisk rammeverk, må komme på plass. Det må legges til rette for familiegjenforening, og ikke minst må sikkerheten og fundamentale rettigheter ivaretas også for mennesker på flukt. Kriminaliseringen av dem som hjelper fortvilte flyktninger, slik vi har sett eksempler på, må ta slutt.

Nå er det vår vakt. Kirkene oppmuntres til å mobilisere sine medlemmer og styrke samarbeidet med andre trossamfunn, sivilsamfunnsaktører og myndigheter.

Sammen klarer vi å redde en ny million mennesker – om vi vil.