Kjære deg som ikke hadde en god mor å feire på morsdagen
«Stille går han omkring, alene med sin sorg. Han skulle ønske han var med i barneleken, i skolegården hvor de andre barna er. Men i stedet går han alene der. De samme klærne som i går, gjemmer bort hans slag og sår.»
Kjære deg som ikke hadde noen du ønsket å glede med blomster eller kort på morsdagen i forrige uke. Fordi du har en knust barndom og et verkende sår der minner om mors fang og fars lek skulle vært.
Kjære deg som leser dette og som vet at jeg skriver til deg. Du som har vokst opp med ølflasker på bordet istedenfor gjærbakst. Du som ikke ville dusje etter gymmen fordi du var redd noen skulle se blåmerkene og stille spørsmål. Du som aldri inviterte noen hjem fordi du ikke ville at vennene skulle se at du ikke fikk middag. Du som aldri fikk høre at mor og far var glade i deg, at du var viktig og at du betydde noe.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Kjære deg som savner en mor å besøke med blomster, kort og en klem. Jeg bryr meg om at du har hatt det vondt. Jeg bryr meg om at det ikke var noen omsorgspersoner tilstede for deg da du var liten. Jeg bryr meg, og derfor vil jeg bruke denne spalten til å si at du betyr noe, du er verdifull, og det er viktig at du er til. Ingen kan ta fra deg ditt menneskeverd, selv om de tok fra deg din barndom.
(function(d, s, id) { var js, fjs = d.getElementsByTagName(s)[0]; if (d.getElementById(id)) return; js = d.createElement(s); js.id = id; js.src = "//connect.facebook.net/en_US/all.js#xfbml=1"; fjs.parentNode.insertBefore(js, fjs); }(document, 'script', 'facebook-jssdk'));
Til deg som rømmer fra de vonde minnene vil jeg si: Del dem med noen som du tror bryr seg om deg. Fordi delt byrde er halv byrde. Til deg som lever i en vond barndom akkurat nå vil jeg si: Det finnes noen som vil lytte og som bryr seg om at du skal få det bedre. Snakk med helsesøster eller skolepsykolog, en nabo, eller foreldrene til en venn. Ikke bær på smerten alene, du fortjener å høre at du betyr noe. Fordi du er viktig, og fordi din historie er viktig.
«De andre vet, men vender ryggen til. Hans smerte levner ingen tvil. Han bærer sorgen for seg selv. Nå gråter han som besatt. Dag er blitt til natt. En liten sjel ber om fred, men skjebnen vil ikke det. Han må bli med.»
Til alle dere andre, dere som hadde en mor å besøke sist søndag vil jeg si: Se de barna som ikke har en slik mor eller far. De trenger dere. Løvetannbarn klarer seg ikke fordi de er laget av et supermannstoff de andre barna som bukker under ikke har. De klarer seg fordi de har en annen voksen som er supermann for dem, som tror på dem og som løfter dem frem når ingen andre gjør det.
Du kan være en slik voksen for et slikt barn. Og kanskje, hvis du er heldig, får du et morsdagskort i fremtiden av et barn som egentlig ikke var ditt. Om du ikke strekker ut en hånd, si i hvert fall ifra. Kunnskap ansvarliggjør, og vet du om et barn som lider har du et ansvar for å melde ifra.
Hvert år feirer vi morsdag og farsdag. Vi hedrer mødre og fedre, bestemødre og bestefedre, som er gode, omsorgsfulle, som har gjort sitt beste og som vi er glade i. Men vi må også huske på de barna som ikke har noen å feire. Fordi de har vært mishandlet, ignorert og glemt. Kanskje er det på tide at vi også får en nasjonal Barnas dag? En dag hvor barnets ønsker, behov og eksistens feires. Og ikke minst en dag hvor vi som er voksne tar oss tid til å tenke: Har egentlig alle barna jeg kjenner det godt?
Artikkelen fortsetter under annonsen.
«Bare drømmer kan ta ham bort fra dette vonde sted. En liten stund reiser han i fantasiens land. Bare derfor lever han.»
Dikt: «Tapt barndom», av en anonym klient som har gitt sitt samtykke til bruk i dette innlegget.
